Ny overordnet del av læreplanverket er sendt til høring, og nye fagplaner er ventet. Den overordnete læreplanen skal gi føringer for opplæringen i fag og tydeliggjøre opplæringens ansvar for danning og utvikling av elevenes helhetlige kompetanse. Det henvises sjelden til minoritetselever generelt og aldri til nyankomne minoritetselever i høringsutkastet. Som lærere for nyankomne minoritetsspråklige elever på ungdomstrinn, antar vi at minoritetselevene ikke er glemt, men innlemmet i det generelle elevbegrepet. I så fall sammenfaller dette med vår oppfatning av den nyankomne minoritetseleven. Han må lære norsk, men ikke fratas retten til å utforske dybden i ulike fagområder tilpasset sine språklige forutsetninger:
Alle elever skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder. Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene lærer på forskjellige måter, i ulikt tempo og med ulik progresjon. Det krever kunnskap om hvordan elever lærer, hva de kan fra før, og forutsetter tett oppfølging av den enkelte. (Høringsutkast: 15)
Elevbegrepet i sitatene over kan i høyeste grad romme den nyankomne minoritetseleven. Vårt grunnsyn er at nyankomne minoritetselever først og fremst må ses på som fullverdige elever med behov for tilpassing, men med krav på en språk- og fagopplæring av høy kvalitet.
Minoritetselever må ivaretas i alle deler av læreplanverket
Det vi gjerne skulle sett omtalt enten under avsnittet Kultur, identitet og mangfold eller under avsnittet Grunnleggende ferdigheter, er alle læreres rolle som annetspråkslærere. For å bli en god faglærer for minoritetselever, kreves det kunnskap om hvordan minoritetsspråklige elever lærer og hva de kan fra før. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter skal ivaretas av alle lærere i alle fag og på alle trinn (Høringsutkast: 12, vår utheving). Dersom ikke alle læreres fagkompetanse som annetspråkslærere heves, frykter vi at minoritetselevene i stor grad vil overlates til seg selv når de skal videreutvikle norskferdighetene sine i alle fag etter endt innføringstilbud.
Mange minoritetselever som kommer til Norge sent i skoleløpet, har manglende ferdigheter i engelsk. Engelskopplæring parallelt med norskopplæring blir for krevende. Utdanningsdirektoratet bør utarbeide retningslinjer for hva som er realistiske forventninger til denne elevgruppen. Vårt forslag er at de får engelskundervisning slik majoritetselevene får undervisning i annet fremmedspråk, og/eller eventuelt fritas for vurdering. På videregående bør elevene kunne ta eksamen i morsmål. Slik anerkjennes deres medbrakte kompetanse som en ressurs.
Under avsnittet Profesjonsfellesskap og skoleutvikling står det: Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. (Høringsutkast: 18). Utdanningsdirektoratets evaluering av særskilt språkopplæring (Rambøll 2016: 13) slår fast at elever med innvandrerbakgrunn har svakere læringsutbytte enn jevnaldrende norskspråklige elever. Elever med innvandrerbakgrunn presterer dårligere på nasjonale prøver, oppnår lavere karakterer og har lavere gjennomføringsgrad i videregående opplæring sammenliknet med øvrige elever (Ibid.: 13). Vi antar at skoleledere vil kunne heve skolenes samlete elevresultater betraktelig dersom minoritetselevene og deres faglige utfordringer ikke behandles på stemoderlig vis, men får plass i skolens utviklingsarbeid og dersom alle lærere kurses og videreutdannes for å kunne imøtekomme minoritetselevenes språklige og faglige behov.
Er det godt nok samsvar mellom de ulike delene av læreplanverket?
Vi stiller oss spørrende til om Lærep
