Fontene forskning
24.06.2026
Anmeldt av Bjørnar Blaalid Førsteamanuensis i sosialt arbeid, Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for velferd og deltaking
Boken Barn, unge og straffegjennomføring (2025) er en forskningsantologi initiert av FoUgruppen Barn og Unge ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).
Boken utfordrer hvordan vi gjennom kriminalomsorgens historie har straffet barn og unge. Gjennom 16 kapitler, fordelt over 450 sider, belyser forfatterne hvordan og hvorfor vi straffer barn og unge i dag.
Redaktørene understreker allerede i forordet at dette er en bok om sensitive temaer:
DE TO SISTE årene har vært preget av ulike mediers omtale av økende barne- og ungdomskriminalitet, barn som har rømt fra barnevernsinstitusjoner og begått alvorlig kriminalitet, barn som gjennom år har beveget seg mellom fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og fengsler, og barn som samfunnet ikke har klart å hjelpe, og som har dødd før de rakk å bli voksne.
Dette er bevegende beskrivelser om en gruppe unge som befinner seg i sårbare og kriminalitetsutsatte livssituasjoner. Men gjennomgående gjør forfatterne det klart at nettopp derfor er dette en bok som løfter frem barn og unges stemmer.
Boken er stødig redigert av Elisabeth Fransson, Siv Gaarder og Ingrid R. Lundeberg. To av redaktørene (Fransson og Lundeberg) har lang fartstid som forskere og forelesere mens Gaarder har hovedtyngden av sin fagbakgrunn som sosialkonsulent i fengsel, og som seniorrådgiver i kriminalomsorgens kompetansesenter. Mange av bokens kapitler er skrevet frem som et resultat av tverrfaglig forskningssamarbeid, og flere forfattere har forskningsbakgrunn innenfor rettssosiologi, sosiologi, kriminologi, statsvitenskap, barnevern og sosialfag. Flere har fagbakgrunn fra kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.
Men her er også forfattere innenfor frivillige organisasjoner, tidligere fengselsprest, Opplæring innenfor kriminalomsorgen (OIK) samt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Indirekte blir dermed boken et interessant faglig diskusjonsforum, et møtested hvor fag og felt krysser hverandre, og hvor praktikere, lærere og forskere innenfor kriminalomsorg, barnevern og sosialt arbeid utdyper tanker og refl
Les opprinnelig artikkelBoken utfordrer hvordan vi gjennom kriminalomsorgens historie har straffet barn og unge. Gjennom 16 kapitler, fordelt over 450 sider, belyser forfatterne hvordan og hvorfor vi straffer barn og unge i dag.
Redaktørene understreker allerede i forordet at dette er en bok om sensitive temaer:
DE TO SISTE årene har vært preget av ulike mediers omtale av økende barne- og ungdomskriminalitet, barn som har rømt fra barnevernsinstitusjoner og begått alvorlig kriminalitet, barn som gjennom år har beveget seg mellom fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og fengsler, og barn som samfunnet ikke har klart å hjelpe, og som har dødd før de rakk å bli voksne.
Dette er bevegende beskrivelser om en gruppe unge som befinner seg i sårbare og kriminalitetsutsatte livssituasjoner. Men gjennomgående gjør forfatterne det klart at nettopp derfor er dette en bok som løfter frem barn og unges stemmer.
Boken er stødig redigert av Elisabeth Fransson, Siv Gaarder og Ingrid R. Lundeberg. To av redaktørene (Fransson og Lundeberg) har lang fartstid som forskere og forelesere mens Gaarder har hovedtyngden av sin fagbakgrunn som sosialkonsulent i fengsel, og som seniorrådgiver i kriminalomsorgens kompetansesenter. Mange av bokens kapitler er skrevet frem som et resultat av tverrfaglig forskningssamarbeid, og flere forfattere har forskningsbakgrunn innenfor rettssosiologi, sosiologi, kriminologi, statsvitenskap, barnevern og sosialfag. Flere har fagbakgrunn fra kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.
Men her er også forfattere innenfor frivillige organisasjoner, tidligere fengselsprest, Opplæring innenfor kriminalomsorgen (OIK) samt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Indirekte blir dermed boken et interessant faglig diskusjonsforum, et møtested hvor fag og felt krysser hverandre, og hvor praktikere, lærere og forskere innenfor kriminalomsorg, barnevern og sosialt arbeid utdyper tanker og refl
