Kjøttbransjen
26.09.2019
En vårdag i 1979 husker jeg godt, den dagen jeg som 17-åring fikk jobb som vaskegutt i pølsemakeriet til Olav Beisland i Arendal.
Nærmere bestemt på Stoa utenfor Arendal. I et lite pølsemakeri som hang sammen med en etter den tidens mål enorm butikk som igjen hang sammen med grossistlageret til Olav beisland AS.
VASKET OG SKRUBBET
Den aller første jobben jeg fikk tildelt var å vaske kjølerommet. Med en bøtte varmt såpevann og en langkost, smalt kjøleromsdøra igjen bak meg. Plutselig befant jeg meg midt blant halve griseskrotter, med både hode og labb. Jeg vasket, skrubbet og forsøkte å ikke kikke for mye rundt meg der skrottene hang, det dampet, blåste kaldt og vifteanlegget bråkte. På gulvet mellom radene med stjernegris fant jeg en halv grisehjerne. Jeg husker godt den halve hjernen, men husker ikke helt hva jeg tenkte. Vurderte jeg å forlate «åstedet»? Jeg tror ikke det. Hjernemassen ble fisket opp i et stykke tørkepapir. «To be, or not to be»... en ny verden åpnet seg for
Gå til medietVASKET OG SKRUBBET
Den aller første jobben jeg fikk tildelt var å vaske kjølerommet. Med en bøtte varmt såpevann og en langkost, smalt kjøleromsdøra igjen bak meg. Plutselig befant jeg meg midt blant halve griseskrotter, med både hode og labb. Jeg vasket, skrubbet og forsøkte å ikke kikke for mye rundt meg der skrottene hang, det dampet, blåste kaldt og vifteanlegget bråkte. På gulvet mellom radene med stjernegris fant jeg en halv grisehjerne. Jeg husker godt den halve hjernen, men husker ikke helt hva jeg tenkte. Vurderte jeg å forlate «åstedet»? Jeg tror ikke det. Hjernemassen ble fisket opp i et stykke tørkepapir. «To be, or not to be»... en ny verden åpnet seg for
