Fagpressenytt

Han er jo blant de absolutt stabile, det er ikke det, men så veit jo alle at Roald har ei historie, ikke sant? Sjømann som har gått i land, rotete hjemmesfære, det vil si, han var nå på sjøen det meste av tida da, og de hjemme var jo der de var. Sånn har det i grunnen fortsatt ... Det er ikke uvanlig at matrosen tar seg et glass i land, Roald tok nok mer enn to når har mønstra av, det blei kanskje til og med mer enn en flaske. Fast jobb hjelper, sier dem, og Roald jobba på fabrikken, to skift; morgen- kveld, var en iherdig kar, tok mer enn et ekstra tak, det var mye stolthet i å gjøre en innsats. Og atskillig mindre tid til børst og tøys. Etter hvert fikk Roald litt mer ansvar i fabrikken, blei skiftbas, fulgte opp produksjonskrava, fordelte arbeid og maskiner, ordna pauser og skreiv rapporter etter endt skift. Maken til presise og kortfatta rapporter må du se lenge etter; ingen nøling når han skreiv, ortografisk riktig, men det viktigste var jo at det lille som sto var glassklart, ikke til å misforstå. Sånn var det ikke når han snakka, da kunne det bli både ehh og æhh, og mange tilbakeblikk til havet, kaiene og sjauinga.
Men nå var ikke Roald kommet på jobb i tide, 0600 er fortsatt i tidligste laget, og skiftbasene kom helst i god ubetalt tid. Ingen melding til vakta. Gutta veit hva dem skal gjøre, de smører opp maskinene og gjør dem klare til dagens produksjon, de henter hjelpemateriell og lager seg en god kopp kaffe. For hva skulle en gjort uten morgenkaffe