Riksantikvar Jørn Holme skriver i nominasjonsdokumentet at Rjukan og Notodden er et vitnemål om ett av verdens mest banebrytende industriprosjekter. At den innbyr til forståelse og refleksjon omkring menneskets vilje og tekniske dyktighet ved utnytting av naturens ressurser til samfunnsbygging, og hvordan dette har gitt fundamentet for en allmenn økning i livsstandard.
Rjukan og Notodden har i likhet med 1051 andre steder i verden fått en plassering som forplikter. De har alle fått merkelappen fremragende universell verdi. Verdensarvstedene utgjør en felles umistelig arv for hele menneskeheten. Den er så unik og verdifull at den er en arv for hele verden. Og den tilhører oss alle!
Med dette perspektivet er verdensarven et velegnet tema å bringe inn i skolen. Den ivaretar målene for flere fag, særlig samfunnsfag og naturfag, og passer godt å arbeide med som tverrfaglig. Og ikke minst, i verdensarven finnes vesentlige problemstillinger som tilfredsstiller de overordna målene for skolen.
UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Men det er verdensarven som er mest kjent, og som har blitt en merkevare for organisasjonen. Ideen om å beskytte verdens kulturarv kan spores langt tilbake. Det var i Europa på 17-1800-tallet at den italienske renessansen bidro til å vekke interesse for det vi i dag kaller verdensarv. Her var det overklassen som reiste til Europas byer, på såkalte dannelsesreiser. Etter hvert oppsto interessen for de nasjonale kulturminnene, som et uttrykk for nasjonsbygginga i de enkelte land. I Storbritannia og i Frankrike oppsto selskaper for bevaring av nasjonale minnesmerker. I vårt eget land har vi Fortidsminneforeningen, grunnlagt så tidlig som i 1844. Ideen om at noen kulturminner har universell verdi får etter hvert større interesse. I 1874 tok den russiske tsar Alexander initiativ til en internasjonale konferanse i Brussel, for å diskutere retningslinjer for vern av kulturminner i forbindelse med væpnede konflikter. Arbeidet ble videreført på Haagkonferansen i 1899 og 1907. Og så ble spørsmålet høyaktuelt i forbindelse med ødeleggelsene etter første verdenskrig. Nye tiltak og lover ble utformet.
Men det var som følge av de omfattende ødeleggelsene etter den andre verdenskrig at problemstill
