Skolenedleggelser har lenge vært et brennbart tema i mange distriktskommuner. Nedleggelsene engasjerer av flere grunner. Det handler om at bygda mister et tilbud, om forskjellig syn på hva som er en god skole, om elever som får en lengre reisevei og om en antatt svekking av lokalsamfunnet.
Mange av nedleggelsene møtes med lokal motstand. Noen steder har lokal mobilisering bidratt til å redde skolen. Hva tenker så de som er ansvarlige for skolesektoren i kommunene omkring dette konfliktfylte temaet? Og hva er viktig for foreldre og andre sentrale aktører?
Bak nedleggelsene av skoler i distriktskommunene skjuler det seg flere prosesser. Noe av det viktigste er at selv om Norge er blant landene med høyest befolkningsvekst i Europa, har det vært utflytting fra rurale til urbane strøk. Det har ført til forgubbing og færre skolebarn i distriktene.
Etter 2009 har imidlertid mye av utflyttingen fra de minst sentrale kommunene blitt oppveid av innflytting av innvandrere. Dette gir tilskudd av barn til skolene. Samtidig opplever distriktene sentralisering og urbanisering. Flere av dem som bor i Distrikts-Norge, bor i dag i tettsteder.
Innen skolesektoren skjer det også endringer. Nasjonale krav til god utdanning krever ressursinnsprøytning i skolene, både når det gjelder lærerkompetanse og infrastruktur, noe det kan være vanskelig å få til i kommuner med flere små skoler og få elever.
Samtidig er iverksettingen av den nasjonale utdanningspolitikken og organiseringen av skolepolitikken desentralisert til kommunene. Det er i kommunestyrene bygdeskolens skjebne blir avgjort.
Nasjonal trend:
Flere elever og færre skoler
Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at Norge får flere elever i grunnskolen. I 2015 var det nesten 4800 flere elever enn året før. Den største økningen har vært i Oslo, mens Nordland og Finnmark har hatt nedgang i elevtallet.
Når det gjelder skolestruktur, er andelen skoler med få elever gått ned. Tilsvarende har andelen elever som går på store skoler økt. Gjennomsnittlig elevtall var 218 elever per skole i 2015, 26 flere enn ti år tidligere.
I 2005 var det nesten 1200 skoler med under 100 elever, mens det i 2015 bare var 900 skoler med så få elever. 30 prosent av skolene har under 100 elever, mens under ti prosent av elevene går på slike skoler. På skoler med mindre enn 100 elever er det i snitt 11 elever per lærer. På større skoler er snittet 19 elever.
Spørreundersøkelse i kommuneadministrasjonen
Våren 2016 gjennomførte By- og regionforsk-ningsinstituttet NIBR en nettbasert spørreundersøkelse som ble sendt ut til den ansvarlige for skoletjenester i alle de 351 norske kommunene med færre enn 15.000 innbyggere.
Vi fikk svar fra 159 respondenter, noe som utgjør 45 prosent av kommunene og er representativt med hensyn til geografisk spredning, størrelse og innbyggertall.
Svarene fra undersøkelsen belyser både erfaringer med skolenedleggelse, grad av konflikt i kommunene, samt hvilke holdninger lokale myndigheter har til disse spø
