Vi anvender teoretiske begreper fra Blooms taksonomi i Bloom mfl. (1956) og Krathwohl (1971). For det første som definisjon av begrepene ferdighet, kunnskap og kompetanse. For det andre som skille mellom tre typer ferdighet. De samme teoretiske begreper er tidligere anvendt i analyse av læreplaner for grunnskole og videregående skole (Andreassen 2015).
Forholdet mellom ferdighet, kunnskap og kompetanse Benjamin Bloom presenterte sammen med sin forskningsgruppe, deriblant David Krathwohl, følgende ligning: Arts or skills + knowledge = abilities (Bloom mfl. 1956: 38). Oversatt til norsk: ferdigheter + kunnskap = kompetanse.
Dette forutsetter et komplementært forhold mellom ferdigheter og kunnskaper. Læringsmål kan formuleres ulikt med ulike hensikter. F.eks. kan det skilles mellom instruksjonsmål, problemløsningsmål og ekspressive mål (Eisner 1975), og en rekke andre typer læringsmål. Vi forstår læringsmålene i Norges brannskoles læreplaner slik at elevene må kombinere ferdighet og kunnskap for å oppnå kompetanse.
Vi bør imidlertid minne oss på om at dette er teoretisk begreper. Det er i praksis sjelden slik at vi kun anvender ferdigheter eller kun anvender kunnskaper. Antageligvis er det slik at i alt vi gjør anvender vi både og. I læringsarbeid er imidlertid skillet nyttig. Vi kan da formulere hvilke ferdigheter og hvilke kunnskaper som vi ønsker å utvikle, for dernest å utvikle kompetanse.
Tre ulike typer ferdighet
Blooms taksonomi klassifiserer ferdigheter - " altså det som eleven skal kunne gjøre med et definert kunnskapsområde. Klassifisering av kunnskap overlates til andre (Bloom 1956:12; Krathwohl 1971:42). Dette er en presisering som er fort gjort å overse. Blooms taksonomi skiller videre mellom tre typer ferdigheter; kognitive- (f.eks. å gjengi, beskrive, drøfte, analysere, vurdere), psykomotoriske- (f.eks. å lukte, smake, sykle, sage, drible) og affektive ferdigheter (f.eks. å ta ansvar, vise omsorg, vise respekt).
Hver av de tre typer ferdighet graderes etter kompleksitet i hva eleven skal kunne gjøre. Kognitiv ferdighet graderes fra å gjengi, via å anvende og å analysere, til å drøfte og å vurdere. Disse verbene beskriver handlinger i læringsmål. Og fortsatt har vi ikke sagt noe om kunnskapen disse ferdighetene skal kombineres med. Vi har altså fortsatt ikke sagt hva eleven skal analysere, eller hva hun skal kunne sage eller hva hun skal kunne vise respekt for. Eksempler på kunnskapsinnhold kan være Brann- og eksplosjonsvernloven 9-11.
Dette er kun et kunnskapsinnhold inntil vi presiserer hva eleven skal kunne gjøre med denne loven. Skal eleven kunne tolke loven eller gjengi den eller bruke den i en praktisk situasjon etc. Et annet eksempel på et kunnskapsinnhold er betydningen av samarbeid i eget brannvesen. Denne formuleringen sier ikke noe om ferdigheten å samarbeide, men om kunnskapen betydning av samarbeid - . Dette er kun et kunnskapsinnhold inntil vi presiserer hva eleven skal kunne gjøre med betydningen av samarbeid i eget brannvesen. Skal eleven gjengi, drøfte, praktisere, eller ta ansvar for betydningen av samarbeid i eget brannvesen
Vi bør også her minne oss på om at de tre typer ferdigheter er teoretiske begreper. Det er i praksis s
