I denne artikkelen ser vi på første strekpunkt, og vi spør dermed: Hvordan kan begrepene læringsutbyttebeskrivelse, delmål og aktivitet forstås i læreplanarbeid lokalt ved en skole? De øvrige tre utfordringene vil vi ta opp i en senere artikkel.
Denne artikkelen følger opp artikkel i Yrke nr. 2, 2016 - Planer for læring ved Norges brannskole (Andreassen, Christensen, Steinsvik & Steinsvik 2016).
Formål med læreplanarbeidet
Vi satte i gang et læreplanarbeid og formulerte to formål, der det ene er:
a) Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser som innfrir nasjonale krav for fagskole
Imidlertid bør arbeidet med læreplanene, utover å ha som formål å godkjennes, også ha som formål å bidra i den daglige skolevirksomheten. Dette kan ses på som en selvfølge, men erfaringer fra grunn- og videregående skoler har vist at undervisning og læring like gjerne styres av lærebøker, tradisjoner og skolekultur som av vedtatt læreplan.
En læreplan kan både bli ignorert eller misforstått av lærere og skoleledere (Andreassen 2014). Det er en klar tendens med utdanningsreformer at pålagte endringer i struktur (f.eks. gruppestørrelser, faginndelinger etc. gjennomføres, mens pålagte endringer i innhold (undervisningsmåter, læringsmåter og læringsmål) enten er fraværende eller i strid med intensjonene (Hølleland 2008, s. 48). Skolehverdagen dreier seg ikke bare om elevenes læring, men også om læreres lær-ing.
Innhold i læreres læring kan dreie seg om både ønsker og behov lærerne har fra den praktiske hverdagen, og om nasjonale styringsdokumenter (Bjørnsrud 2006, s. 470). Det er grunn til å anta at disse perspektivene er like relevante for fagskoler som for grunn- og videregående skoler. For å imøtekomme disse utfordringen ønsket vi å presisere at formålet med vårt læreplanarbeid også er:
b) Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser til bruk for I) elevers læring II) læreres undervisning III) læreres læring
Vi vil utdype nærmere formål b) pkt. III, læreres læring. Til dette anvender vi Dales (1989) tredeling av lærerens kompe
