Kjøttbransjen
16.03.2023
Fagfolk ved Bioco, Nofima, Norilia, Nortura og Sintef samarbeider for å utnytte restråstoff fra kylling og kalkun bedre. Målet er å utvikle helseriktige ingredienser til mat.
Nortura Hærland i Indre Østfold, foredler opptil 100 000 kyllinger daglig. Det blir mange pakker med brystfileter, lårfileter, kjøttdeig, lår og bryst - og det blir mye til overs. På skroget sitter det igjen en god del kjøtt. Dette kalles restråstoff, og brukes i dag for det meste til dyrefôr. Målet er å utvikle ingredienser til mat, for dette råstoffet inneholder næringsrike komponenter som kan utnyttes i ulike matvarer.
Utviklingen og produksjonen av de nye ingrediensene skjer nesten vegg i vegg med Norturas kyllingslakteri i Hærland. Hos Bioco, Norges eneste anlegg for å omgjøre kylling- og kalkunrestråstoff til høyverdige ingredienser. To parallelle rør, som går fra like under taket på slakteriet over veien og frem til Bioco, frakter dette råstoffet.
Store variasjoner
Innholdet i restråstoffet kan variere. Det er for eksempel forskjell på fordelingen av næringsstoffer i restråstoff fra kalkun og restråstoff fra kylling, og i skinnet kontra kjøttet som sitter igjen på skroget. For å lage produkter av samme kvalitet dag etter dag er det viktig at råstoffblandingene har så jevn kvalitet som mulig, eller at man er klar over forskjellene og vet hvordan prosessen må være for å få en jevn kvalitet.
Det er grunnen til at forskerne har montert en NIR-sensor like etter kvernen som maler restråstoffet til en farse. Sensoren måler blant annet fordelingen mellom fett, proteiner og bein i blandingen
Gå til medietUtviklingen og produksjonen av de nye ingrediensene skjer nesten vegg i vegg med Norturas kyllingslakteri i Hærland. Hos Bioco, Norges eneste anlegg for å omgjøre kylling- og kalkunrestråstoff til høyverdige ingredienser. To parallelle rør, som går fra like under taket på slakteriet over veien og frem til Bioco, frakter dette råstoffet.
Store variasjoner
Innholdet i restråstoffet kan variere. Det er for eksempel forskjell på fordelingen av næringsstoffer i restråstoff fra kalkun og restråstoff fra kylling, og i skinnet kontra kjøttet som sitter igjen på skroget. For å lage produkter av samme kvalitet dag etter dag er det viktig at råstoffblandingene har så jevn kvalitet som mulig, eller at man er klar over forskjellene og vet hvordan prosessen må være for å få en jevn kvalitet.
Det er grunnen til at forskerne har montert en NIR-sensor like etter kvernen som maler restråstoffet til en farse. Sensoren måler blant annet fordelingen mellom fett, proteiner og bein i blandingen


































































































