I Norge pådrar årlig rundt 1600 barn og unge i alderen 0-19 år seg en hodeskade. Dette tilsvarer én elev per middels store klasse.
Ola går i 5. klasse. En dag går Ola og klassen hans til skolens gapahuk som ligger på et fjell ikke langt unna skolen. Plutselig sklir Ola. Han faller bakover, slår bakhodet hardt mot fjellet og besvimer.
Ola blir sendt til sykehus for undersøkelse. Han har pådratt seg en kraftig hjernerystelse. Etter noen dager får foreldrene beskjed om at han er frisk og ikke kommer til å få noen seinskader etter ulykken.
Tilbake på skolen registrerer kontaktlæreren at Ola har endret seg: Ola er ikke like aktiv i friminuttene og i praktiske fag som han var tidligere. I teoretiske fag virker han ukonsentrert og har liten utholdenhet. Kontaktlæreren er bekymret for gutten. (Tilfelle konstruert av kronikkforfatteren)
"Det finnes sikkert mange forklaringer på hvorfor barn og unge strever. En forklaring kan være en fallulykke som ingen har tenkt over kan få konsekvenser, kanskje lenge etter at ulykken faktisk har skjedd."
Tilfellet Ola pådro seg hjerneskade etter å ha sklidd på fjellet, med det kunne like gjerne vært etter for eksempel en ulykke i slalåmbakken eller et fall på sykkel. Jeg ønsker at Ola skal representere mange av de barna som har vansker med å konsentrere seg, å tilegne seg kunnskap og å være en del av et sosialt fellesskap.
Det finnes sikkert mange forklaringer på hvorfor barn og unge strever. En forklaring kan være en fallulykke som ingen har tenkt over kan få konsekvenser, kanskje lenge etter at ulykken faktisk har skjedd.
Jeg mener det er vår oppgave som pedagoger å reflektere rundt hva som kan være årsaken(e) til at barn og unge strever faglig og/eller sosialt. Vi må også være flinke til å trekke inn ressurspersoner som kan hjelpe oss med å finne svar på spørsmålene våre og vurdere riktige tiltak.
Hodeskader inndeles etter alvorlighetsgrad ut fra de umiddelbare konsekvensene de har for blant annet bevissthet og hukommelse. Det skilles mellom minimale, lette og moderate hodeskader.
Slik jeg ser det, kan Ola ha fått en moderat hodeskade. Det betyr mer enn fem minutters bevissthetstap eller det forekommer fokale nevrologiske utfall. For Ola betyr det at han kan ha brudd i kraniet, ødelagt vev eller mindre blødninger inne i hodet.
Det skilles mellom primær og sekundær hjerneskade, åpen og lukket hjerneskade. Primære skader oppstår i skadeøyeblikket i form av ødelagt vev. Vevsknusing forekommer hovedsakelig i hjernens grå substans, mens deler av frontallappene, orbitofrontal korteks og fremre deler av temporallappene er ekstra utsatte.
En skade i orbitofrontal korteks vil kunne inntreffe ved kraftig slag mot bakhodet slik at hjernen beveger seg raskt fremover mot de fremste delene av hodeskallens innside.
Orbitofrontal korteks. FOTO: Illustrasjon Regjeringen.no
"Det kan også oppstå alvorlige skader."
Hjernerystelse kan føre til svimmelhet, og man kan bli lett forvirret. Disse symptomene blir vanligvis borte etter timer eller dager. Det kan også oppstå alvorlige skader.
Noen ganger vil ettervirkningene kunne bli permanente. Det kan da utvikles en tilstand som kalles for post-kommotionelt syndrom. Da har man hodepine, synsforstyrrelser, tretthet, irritabilitet, er overfølsom for lyd og har manglende konsentrasjonsevne.
Forskere har vist at ved moderate hodeskader vil en reduksjon i oppmerksomhet og/eller hastighet av informasjonsbearbeiding være noe av det første som vil kunne skje. Det er også vanlig med forstyrrelser i de overordnede eksekutive funksjoner, deriblant evnen til å planlegge og å resonnere.
Symptomer på synsforstyrrelser kan være konvergensvansker. Det betyr dobbeltsyn som påvirker avstandsbedømming, dybdevurdering, objektlokalisering, balanse og motorikk.
Det kan være akkomodasjonsvansker som gir utfordringer med å se klart på ulike avstander.
Det kan være upresise sakkader, det vil si de små forflytningene man gjør med blikket sitt i forbindelse med lesing. Noen kan få ujevne følgebevegelser som gjør det vanskelig å kunne følge med på ting i bevegelse uten å bevege hodet.
Lillehjernen sitter langt bak i hodet. Slag mot den kan blant annet føre til vansker med øye-hånd-koordinasjonen, samt skifte av blikkretning.
Dette er forhold som er av betydning for barn og unges faglige og sosiale utvikling. Mulige forklaringer på Olas atferd mener jeg må sees i sammenheng med det han selv forteller:
"Nå er jeg blitt enda dårligere til å l
