Fagpressenytt

Vi spør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om Høyre og Arbeiderpartiet har nærmet seg hverandre i skolepolitikken de siste årene. For Isaksen har tonet ned noen av Oslo Høyres mest kontroversielle saker, som økt satsing på friskoler, nivådeling i fag, karakterer fra 5. trinn og prestasjonslønn for lærere.
- Ny friskolelov fra 2015 var en viktig skolepolitisk kampsak for Høyre. Men andelen elever i private videregående skoler har ikke økt de siste fire årene. Den har ligget stabilt på 8 prosent. Hvorfor det?
- Det er ikke noe selvstendig poeng for meg å få flere elever over i private skoler. Valgfriheten er derimot viktig. Men for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående skole, er det den offentlige videregående skolen vi må satse på. Der går langt over 90 prosent av elevene, sier han.
- Du har også lagt bort Høyres forslag om nivådeling i fag og karakterer fra 5. trinn. Hvorfor?
- Permanent nivådeling i fag har jeg ikke tro på, og Høyre har ikke debattert dette de siste årene. Og karakterer fra 5. trinn ser jeg på som en avsporing. Jeg tror ikke det er skadelig for elever i grunnskolen å få karakterer, men det forbedrer ikke nødvendigvis læringsresultatene. Landsmøtet i Høyre var enig med meg, med stort flertall. Da har jeg mer tro på tidlig innsats, som vi nå gjennomfører ved å gi kommunene plikt til å følge opp elevene, sier Isaksen.

Isaksen vil ikke ha lærernorm
- Både Høyre og Arbeiderpartiet snakker varmt om at læreren har størst betydning for elevenes læring. Arbeiderpartiet bruker argumentet for å få innført en norm for lærertetthet på kommunenivå. Det sier du nei til. Hvorfor det?
- Jeg vil at elevene skal oppnå best mulig resultater, men jeg tror ikke en norm for lærertetthet er veien å gå. Kunnskapsdepartementets beregninger viser at de fleste nye lærere vil komme i de store byene, ikke i distriktene. Jeg mener det er mye viktigere at elevene har kvalifiserte lærere. Jeg har sagt at gullstandarden er at alle lærere har kompetanse i de fagene de skal undervise i. Det står jeg fast ved. Jeg prioriterer etter- og videreutdanning av de lærerne som er i skolen per i dag, selv om vi også har bevilget 1,3 milliarder kroner til 1800 flere lærere sammen med Venstre og KrF.

Tjora kalte kompetansekravet en spyttklyse
I sommer gikk lærer Håvard Tjora ut og kalte de nye kompetansekravene som er innført for alle som i sin tid utdannet seg til allmennlærere «en real spyttklyse fra kunnskapsministeren» (NRK Ytring). Utdanningsforbundet har protestert kraftig mot at kravene får tilbakevirkende kraft. 38.000 lærere må videreutdanne seg innen 10 år for å være kvalifiserte.
- Jeg er helt uenig med Tjora. Vi har tredoblet antall studieplasser til videreutdanning og skal bruke 1 milliard på dette i 2017. Det betyr at 4430 lærere får tilbud om videreutdanning i matematikk, engelsk, norsk, samisk eller norsk tegnspråk i år, påpeker Isaksen.

Vil ikke endre firerkravet i matte
- Du fikk innført et krav om fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. For det har du fått kjeft fra blant andre Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene. Og Sp, KrF og SV har varslet omkamp. Hva er din kommentar?
- Vi fikk støtte fra Arbeiderpartiet og flertall på Stortinget. Det stilles strenge utdanningskrav i andre yrker. Da må vi også stille krav til dem som vil bli lærere. Jeg mener dessuten at karakterkravet bidrar til å heve læreryrkets status, sier han.
- Målet på sikt er flere søkere til lærerutdanningene og flere kv