Utdanning
08.09.2017
Det svarer Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) da Utdanning spør hva han hadde gjort hvis han måtte være ett år til i barnehagen.
- Da hadde jeg rømt, sier Aksel til Utdanning.
Spørsmålet han svarer på, er hva han hadde gjort dersom han hadde fått beskjed om at han ikke skulle gå på skole likevel, men måtte være ett år til i barnehagen.
Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) har andre skoledag på Sem skole i Tønsberg. Sammen med 24 andre seksåringer startet han i første klasse i høst, og skole er lettere enn han hadde fryktet. Det er bare én ting som er vanskelig:
- Å finne biblioteket, sier han. Isabelle Angelin Köhnberg-Nilsen og Maya Madikken Lilleby er enige.
- Jeg aner ikke hvor det, sier Isabelle. Maya rister på hodet:
- Ikke jeg heller.
Førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge har forsket på overgangen mellom barnehage og skole. Hun kjenner godt igjen det barna sier.
- Trygghet er viktig for å få til en god overgang. Å bli kjent i bygget, vite hvor toalettene er, hvordan klasserommet og lekeapparatene ser ut, er veldig viktig for barn, sier Hogsnes til Utdanning.
Skolebesøk
I år er det 20-årsjubileum for en av de største reformene i norsk skole: Reform 97 og innføringen av skolestart for seksåringer. Den gangen var forskerne, politikerne og lærerne uenige om de eldste barnehagebarna burde flyttes over til skolen eller om de hadde det best i barnehagen.
Uenigheten er ikke blitt mindre. - Ut ifra det vi vet, er det litt vanskelig å si noe sikkert. Det er ingen som har studert det skikkelig. Forskere har ikke vært særlig interessert i å studere effektene av senka alder for skolestart. Det er også en sak som er veldig komplisert å studere. Det er litt vanskelig å finne hva som henger i hop med hva, sier Peder Haug til Utdanning.
Han er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda og ledet evalueringen av reformen i 2004.
- Reform 97 skulle ta med seg det beste fra barnehagetradisjonene og det beste fra skolen. Det beste fra barnehagen betød å legge stor vekt på lek, og at læringen skulle være preget av lek. Det legitimerte at førskolelærerne fikk en plass i skolen, sier Haug.
Ifølge reformen skulle man sette inn en barnehagelærer i klassen dersom elevtallet oversteg 18. Dette kravet ble senere fjernet. Nå har rektorene frihet til å etablere større klasser dersom det er «forsvarlig».
I Tønsberg kommune, og på Sem skole, forholder man seg til det gamle kravet. På før
Gå til medietSpørsmålet han svarer på, er hva han hadde gjort dersom han hadde fått beskjed om at han ikke skulle gå på skole likevel, men måtte være ett år til i barnehagen.
Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) har andre skoledag på Sem skole i Tønsberg. Sammen med 24 andre seksåringer startet han i første klasse i høst, og skole er lettere enn han hadde fryktet. Det er bare én ting som er vanskelig:
- Å finne biblioteket, sier han. Isabelle Angelin Köhnberg-Nilsen og Maya Madikken Lilleby er enige.
- Jeg aner ikke hvor det, sier Isabelle. Maya rister på hodet:
- Ikke jeg heller.
Førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge har forsket på overgangen mellom barnehage og skole. Hun kjenner godt igjen det barna sier.
- Trygghet er viktig for å få til en god overgang. Å bli kjent i bygget, vite hvor toalettene er, hvordan klasserommet og lekeapparatene ser ut, er veldig viktig for barn, sier Hogsnes til Utdanning.
Skolebesøk
I år er det 20-årsjubileum for en av de største reformene i norsk skole: Reform 97 og innføringen av skolestart for seksåringer. Den gangen var forskerne, politikerne og lærerne uenige om de eldste barnehagebarna burde flyttes over til skolen eller om de hadde det best i barnehagen.
Uenigheten er ikke blitt mindre. - Ut ifra det vi vet, er det litt vanskelig å si noe sikkert. Det er ingen som har studert det skikkelig. Forskere har ikke vært særlig interessert i å studere effektene av senka alder for skolestart. Det er også en sak som er veldig komplisert å studere. Det er litt vanskelig å finne hva som henger i hop med hva, sier Peder Haug til Utdanning.
Han er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda og ledet evalueringen av reformen i 2004.
- Reform 97 skulle ta med seg det beste fra barnehagetradisjonene og det beste fra skolen. Det beste fra barnehagen betød å legge stor vekt på lek, og at læringen skulle være preget av lek. Det legitimerte at førskolelærerne fikk en plass i skolen, sier Haug.
Ifølge reformen skulle man sette inn en barnehagelærer i klassen dersom elevtallet oversteg 18. Dette kravet ble senere fjernet. Nå har rektorene frihet til å etablere større klasser dersom det er «forsvarlig».
I Tønsberg kommune, og på Sem skole, forholder man seg til det gamle kravet. På før
