Utdanning
06.06.2017
Elevene bruker ikke lærebøker, mobilene er på i timen, og de har nesten ikke hatt noen prøver gjennom hele ungdomsskolen. Likevel gleder lærerne på Rothaugen skole seg til å få eksamensresultatene til tiendeklassingene sine.
- Muntlig eksamen kommer til å bli helt vilt, sier lærer Terje Pedersen.
Han står i den lyse gangen i en av den over 100 år gamle Rothaugen skole i Bergen. Læretradisjoner sitter i veggene, men selv om omgivelsene er gamle, er ikke læremetodene det. Rundt læreren svirrer elevene, med mobiler i hånda. Ingen kjefter dem tilbake til klasserommet.
- De lager Flipgrids, forklarer Pedersen.
- Flipp-hva?
- Det er sånn, forklarer Ola Schei (16) og viser fram mobilen sin. Ansiktet til en medelev dukker opp, gutten stiller et spørsmål om Donald Trumps innvirkning på situasjonen i Palestina, på engelsk.
- Og her kan du se svarene, sier Ola.
Under den lille videosnutten med spørsmålet er det andre lignende videoer. To jenter med sort, langt hår sitter tett sammen. «Thank you for asking», starter svaret, og så fortsetter de palestinske jentene med å prate om USAs nye president og hva de tror han kan komme til å bety for livet på Vestbredden og i Gaza.
Aktive på mobilen
Flipgrids er bare en av alle metodene lærerne Terje Pedersen, Linn-Merethe Kibsgård Godfrey og Anne-Marit Selstø Rathke bruker i undervisningen på Rothaugen ungdomsskole. For noen år siden begynte de å prate om undervisningsmetoder, om hva som fungerer og om det var mulig å gjøre noe for å få elevene mer interessert.
- Vi var særlig bekymret for guttene. Det var så mange av dem som var skoleleie, de kjedet seg i timene og fikk dårlige karakterer. Tanken vår var at det måtte være mulig å finne en måte å undervise på som også fenget disse guttene, sier Terje Pedersen.
I 2014 startet prosjektet. Da fikk de tre lærerne ansvaret for to klasser på åttende trinn.
Ola Schei, Sebastian Lavik og Andreas Krogrud var blant elevene. De tre guttene har avsluttende eksamen i disse dager. I tre år har de hatt en skolehverdag som er an
Gå til medietHan står i den lyse gangen i en av den over 100 år gamle Rothaugen skole i Bergen. Læretradisjoner sitter i veggene, men selv om omgivelsene er gamle, er ikke læremetodene det. Rundt læreren svirrer elevene, med mobiler i hånda. Ingen kjefter dem tilbake til klasserommet.
- De lager Flipgrids, forklarer Pedersen.
- Flipp-hva?
- Det er sånn, forklarer Ola Schei (16) og viser fram mobilen sin. Ansiktet til en medelev dukker opp, gutten stiller et spørsmål om Donald Trumps innvirkning på situasjonen i Palestina, på engelsk.
- Og her kan du se svarene, sier Ola.
Under den lille videosnutten med spørsmålet er det andre lignende videoer. To jenter med sort, langt hår sitter tett sammen. «Thank you for asking», starter svaret, og så fortsetter de palestinske jentene med å prate om USAs nye president og hva de tror han kan komme til å bety for livet på Vestbredden og i Gaza.
Aktive på mobilen
Flipgrids er bare en av alle metodene lærerne Terje Pedersen, Linn-Merethe Kibsgård Godfrey og Anne-Marit Selstø Rathke bruker i undervisningen på Rothaugen ungdomsskole. For noen år siden begynte de å prate om undervisningsmetoder, om hva som fungerer og om det var mulig å gjøre noe for å få elevene mer interessert.
- Vi var særlig bekymret for guttene. Det var så mange av dem som var skoleleie, de kjedet seg i timene og fikk dårlige karakterer. Tanken vår var at det måtte være mulig å finne en måte å undervise på som også fenget disse guttene, sier Terje Pedersen.
I 2014 startet prosjektet. Da fikk de tre lærerne ansvaret for to klasser på åttende trinn.
Ola Schei, Sebastian Lavik og Andreas Krogrud var blant elevene. De tre guttene har avsluttende eksamen i disse dager. I tre år har de hatt en skolehverdag som er an
