Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 14.mai 2021. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (referansenr. 54686/ 3/ OASR) og Personvernombudet for forskning (prosjektnr. 54686). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Hensikt: Å undersøke hvilke erfaringer brukere med rus- og psykiatrilidelser (ROP-lidelser) har med fysisk aktivitet gjennom et gruppetilbud ledet av fysioterapeut.
Materiale og metode: Seks kvalitative dybdeintervjuer ble analysert gjennom systematisk tekstkondensering etter Kirsti Malteruds prinsipper (STC). Det ble tatt utgangspunkt i den biopsykososiale forståelsesmodellen (BPSS).
Funn: Det ble analysert frem fire hovedkategorier. 1) Å endre fokus var en hjelp til å bryte opp et endeløst og negativt tankekjør. Opplevelsen av å være sliten på nye måter ga større ro i hverdagen. 2) Å ha faste rutiner skapte forutsigbarhet og opplevelsen av å være ventet gjorde terskelen for å komme seg ut lavere. 3) Å være del av et felleskap skapte tilhørighetsfølelse, selv om de fortsatt kunne kjenne på utenforskap. 4) En opplevelse av seier, som gjorde at de turte å tenke at det var mulig å fronte andre livsutfordringer.
Konklusjon: Funnene viste at fysisk aktivitet spilte en viktig rolle i ROP-brukernes liv (biologisk, psykologisk og sosialt). Fysioterapeuter kan spille en viktig rolle i tilbudet til en gruppe som trenger bedre oppfølging.
Nøkkelord: ROP-lidelser, fysioterapi, trening og biopsykososial modell.
Abstract
«From circus to victory»: Experiences with physical activity from people with co-occurring mental health and substance use disorders. An interview study.
Purpose: To investigate the experiences the target group had with physical activity as a physiotherapy intervention.
Design, material and method: Six qualitative interviews were analyzed by Kirsti Malteruds' principles of systematic text condensation (STC). This study was based on the biopsychosocial model of understanding (BPSS).
Findings: Four categories described what the training group led to. 1) To change focus contributed to stop negative thoughts. The experience of being tired in a new way resulted in a calmer everyday life. 2) To have continuous routines created predictability, and the experience of being expected made attending manageable. 3) To be a part of a community gave a feeling of affiliation, even though exclusion was felt occasionally. 4) An experience of victory created a belief in facing, and managing other challenges in life.
Conclusion: The findings gave an understanding of physical activity as an important impact in the patients' lives (biologically, psychologically and socially). Physiotherapists can be an important part in the process of further developing the treatment for a group in need of a closer follow-up offer.
Keywords: co-occurring mental health and substance use disorders, physiotherapy, exercise and the biopsychosocial model.
Innledning
Å leve med rus- og psykiatrilidelser (ROP) innebærer en sårbar livssituasjon for den det gjelder. En ROP-lidelse betegner en samtidig rus- og psykisk lidelse (1), der den totale byrden er større enn lidelsene hver for seg (2). Personer med en ROP-lidelse opplever gjerne negative erfaringer som berører familieliv, jobb, økonomi og sosial deltakelse (3). ROP-lidelser er forbundet med sammensatte og komplekse helseproblemer. ROP- lidelser er økende, og blant de mest utbredte kroniske lidelsene i verden (4), og gjelder så mye som en sjettedel av den voksne befolkningen i Norge (1). Økende problem til tross - behandlingstilbudet til gruppen er mangelfull (5).
I 2018 rettet «Verdens fysioterapidag» fokuset mot mennesker med ROP-lidelser. Hovedbudskapet var at fysisk aktivitet kan være helsefremmende for denne gruppen, og i større grad bør inngå som en del av et behandlingstilbud. Dette er i tråd med Stortingsmelding 30 (6), som understreker at fysisk aktivitet bedrer både somatisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet kan være en arena til å etablere sosiale og rusfrie nettverk, som igjen kan bidra til økt selvfølelse og samfunnsdeltakelse (7). Fysioterapeuters kunnskap om langvarige somatiske- og psykiske utfordringer er verdifull der fysisk aktivitet kan være en virksom del av behandlingen (8). Fysioterapeuter kan bidra til å gi brukere økt kroppsbevissthet, samt bedre deres fysiske og mentale helse. Fysioterapeuter kan altså være en viktig ressurs, og bør inngå som en del av et tverrfaglig team (9).
Brukere med ROP-lidelser søker i økende grad hjelp hos helsevesenet (1). Retningslinjene for behandling viser til en kombinasjon av medikamentelle og ikke- medikamentelle tilnærmingsmetoder (6), hvor samtaleterapi og andre psykologiske tiltak er av de mest anvendte ikke- medikamentelle tiltakene. Ifølge Andreassen et al. (9) bør fysisk aktivitet vurderes og innlemmes på linje med andre behandlingsformer, og forfatterne hevder at fysisk aktivitet både er virkningsfullt og gjennomførbart.
Litteraturen viser en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykososiale faktorer (2) uavhengig av type aktivitetsform. Hallgren et al. (7) fant at fysisk aktivitet demper symptomer på angst-, depresjon- og søvnplager, i tillegg til å minske russymptomer. En s
