Fysioterapeuten
08.05.2024
Inger-Johanne Skjold, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Åstveit Helsesenter. inger.johanne.skjold@gmail.com.
Tove Dragesund, fysioterapeut, PhD. Professor, Fakultet for helse- og sosialvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Tove Ask, fysioterapeut, PhD. Førsteamanuensis, Fakultet for helse- og sosialvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.
Innledning
Langvarige muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser utgjør en stor helseutfordring i form av redusert helse, sykefravær og uførhet (1, 2), og er årsak til over 50 % av det legemeldte sykefraværet (3). Å stå utenfor arbeidslivet har negative konsekvenser på individ- og samfunnsnivå (1). For den enkelte vil det kunne bety et liv utenfor et sosialt fellesskap, manglende trygghet og økonomisk handlefrihet. For samfunnet medfører sykefraværet betydelige helse- og samfunnsøkonomiske kostnader. På den andre siden kan det å være i arbeid ha mange positive sider (1). På individnivå kan arbeid gi daglig rutine, aktivitet, sosialt samvær, mening i tilværelsen, inntekt og tilhørighet (4). Tilknytning til arbeid vil som oftest også være helsefremmende for personer med redusert arbeidskapasitet. Å legge til rette for arbeidsdeltakelse til tross for helseplager er derfor viktig (5). På samfunnsnivå er dessuten høy sysselsetting en viktig bærebjelke i den norske velferdsstaten (1).
På grunn av utfordringene ved helserelatert sykefravær er fagfeltet arbeid og helse blitt et nasjonalt helsepolitisk satsingsområde (5). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet påpeker et stort behov for kunnskap og tilnærminger som kombinerer arbeids- og helseperspektivet. Ett av målene i «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» er at tilknytning til arbeidslivet bør være et obligatorisk tema for personer i yrkesaktiv alder i all kontakt med helsevesenet. Viktige tiltak for å forebygge varig uførhet og redusere behov for helserelaterte ytelser er å fremme arbeidsdeltakelse og redusere fraværet (5).
Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er en behandlingstilnærming som tilbys pasienter med muskelog skjelettplager og psykiske og sammensatte lidelser (6, 7). Mange av pasientene som følges opp i psykomotorisk fysioterapi har langvarige plager, er sykemeldt og har et arbeid som de skal tilbake til. Forskjellige erfaringer fra behandlingstilnærmingen er undersøkt både fra fysioterapeuters og pasienters perspektiv (8). Ingen tidligere studier har belyst hvordan NPMF har påvirket pasientenes arbeidsfunksjon og arbeidsdeltakelse. Arbeidsperspektivet er imidlertid belyst fra allmenne fysioterapeuters perspektiv (9).
Hensikten med denne studien var å utforske sykemeldte personer sine erfaringer med endring av funksjon i løpet av NPMF og endringens betydning for hverdag og arbeid.
Fra sykemelding tilbake til hverdagsliv og arbeid: Samtalen med fysioterapeut. Foto: Tove Ask.
Teoretisk perspektiv
Teoretiske perspektiver fra kroppsfenomenologi og salutogenese er valgt for å utdype det empiriske materialet.
Kroppsfenomenologi påpeker at kroppen alltid og samtidig er både et objekt og subjekt, og bryter dermed med dualismens forståelse av kroppen som et rent fysisk objekt (10). Leder beskriver hvordan oppmerksomheten vår rettes mot det vi er opptatt av, og at kroppen kan være enten i bakgrunnen eller forgrunnen av denne oppmerksomheten. Den friske og velfungerende kroppen kan forsvinne fra vår oppmerksomhet. Når vi opplever smerte vil imidlertid oppmerksomheten vår rettes mot denne, og kroppen vil da tre mer i forgrunnen av oppmerksomheten (10).
Det salutogenetiske perspektivet avviser en dikotomisk
© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
klassifisering av mennesker som enten friske eller syke, og ble utviklet som en motvekt til patogenese, som definerer god helse som fravær av sykdom (11). En salutogen til-nærming retter fokus mot mestringsressurser og faktorer som bidrar til å opprettholde eller skape en høyere grad av helse. Antonovsky (11) beskriver tre sentrale faktorer for å fremme god helse; begripelighet, håndterbarhet og mening. Disse faktorene utgjør grunnlaget for begrepet «opplevelse av sammenheng».
Design, materiale og metode
Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk og hermeneutisk forskningstilnærming. Fenomenologi er en filosofisk tilnærming hvor oppmerksomheten rettes mot verden slik den erfares for subjektet (12). Hermeneutikk handler om fortolkning og forståelse, og om hva som er gode fremgangsmåter for å oppnå god forståelse og gyldige fortolkninger (12).
Inklusjonskriterier i denne studien var at deltakerne måtte være eller ha vært delvis eller fullt sykemeldt i minst 17 dager og maks 52 uker grunnet muskel- og skjelettplager og/eller psykiske lidelser. For å få nok deltakere ble imidlertid inklusjonskriteriene endret til også å inkludere de som hadde hatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil ett år. Personer som hadde hatt AAP i mer enn ett år eller 100 % uføretrygd ble ekskludert.
Utvalget bestod av syv deltakere, seks kvinner og en mann, i alderen 39-58 år. Med unntak av en deltaker hadde samtlige arbeid i helse- og omsorgsrelaterte yrker. Gjennomsnittlig lengde på sykemelding, inkludert lengde på AAP, var 11 måneder. Sykemeldingsprosenten varierte fra 50-100 % ved begynnelsen av sykemeldingen. Deltakerne hadde gått til behandling fra to måneder til to og ett halvt år. En hadde avsluttet behandling. Flere av deltakerne hadde sammensatte og langvarige plager. Alle behandlerne var kvinner.
Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturert dybdeintervju. Tema i intervjuguiden var aktuelle plager, forventninger og utfordringer knyttet til arbeidsdeltakelse, psykomotorisk behandling herunder behandlingens betydning for funksjon i hverdag og arbeid. Fem av intervjuene ble gjennomført digitalt via Zoom og to intervjuer ble gjennomført fysisk. Alle intervjuene ble tatt opp på lydfil og varte mellom 45 og 65 minut
Gå til medietInnledning
Langvarige muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser utgjør en stor helseutfordring i form av redusert helse, sykefravær og uførhet (1, 2), og er årsak til over 50 % av det legemeldte sykefraværet (3). Å stå utenfor arbeidslivet har negative konsekvenser på individ- og samfunnsnivå (1). For den enkelte vil det kunne bety et liv utenfor et sosialt fellesskap, manglende trygghet og økonomisk handlefrihet. For samfunnet medfører sykefraværet betydelige helse- og samfunnsøkonomiske kostnader. På den andre siden kan det å være i arbeid ha mange positive sider (1). På individnivå kan arbeid gi daglig rutine, aktivitet, sosialt samvær, mening i tilværelsen, inntekt og tilhørighet (4). Tilknytning til arbeid vil som oftest også være helsefremmende for personer med redusert arbeidskapasitet. Å legge til rette for arbeidsdeltakelse til tross for helseplager er derfor viktig (5). På samfunnsnivå er dessuten høy sysselsetting en viktig bærebjelke i den norske velferdsstaten (1).
På grunn av utfordringene ved helserelatert sykefravær er fagfeltet arbeid og helse blitt et nasjonalt helsepolitisk satsingsområde (5). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet påpeker et stort behov for kunnskap og tilnærminger som kombinerer arbeids- og helseperspektivet. Ett av målene i «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» er at tilknytning til arbeidslivet bør være et obligatorisk tema for personer i yrkesaktiv alder i all kontakt med helsevesenet. Viktige tiltak for å forebygge varig uførhet og redusere behov for helserelaterte ytelser er å fremme arbeidsdeltakelse og redusere fraværet (5).
Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er en behandlingstilnærming som tilbys pasienter med muskelog skjelettplager og psykiske og sammensatte lidelser (6, 7). Mange av pasientene som følges opp i psykomotorisk fysioterapi har langvarige plager, er sykemeldt og har et arbeid som de skal tilbake til. Forskjellige erfaringer fra behandlingstilnærmingen er undersøkt både fra fysioterapeuters og pasienters perspektiv (8). Ingen tidligere studier har belyst hvordan NPMF har påvirket pasientenes arbeidsfunksjon og arbeidsdeltakelse. Arbeidsperspektivet er imidlertid belyst fra allmenne fysioterapeuters perspektiv (9).
Hensikten med denne studien var å utforske sykemeldte personer sine erfaringer med endring av funksjon i løpet av NPMF og endringens betydning for hverdag og arbeid.
Fra sykemelding tilbake til hverdagsliv og arbeid: Samtalen med fysioterapeut. Foto: Tove Ask.
Teoretisk perspektiv
Teoretiske perspektiver fra kroppsfenomenologi og salutogenese er valgt for å utdype det empiriske materialet.
Kroppsfenomenologi påpeker at kroppen alltid og samtidig er både et objekt og subjekt, og bryter dermed med dualismens forståelse av kroppen som et rent fysisk objekt (10). Leder beskriver hvordan oppmerksomheten vår rettes mot det vi er opptatt av, og at kroppen kan være enten i bakgrunnen eller forgrunnen av denne oppmerksomheten. Den friske og velfungerende kroppen kan forsvinne fra vår oppmerksomhet. Når vi opplever smerte vil imidlertid oppmerksomheten vår rettes mot denne, og kroppen vil da tre mer i forgrunnen av oppmerksomheten (10).
Det salutogenetiske perspektivet avviser en dikotomisk
© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
klassifisering av mennesker som enten friske eller syke, og ble utviklet som en motvekt til patogenese, som definerer god helse som fravær av sykdom (11). En salutogen til-nærming retter fokus mot mestringsressurser og faktorer som bidrar til å opprettholde eller skape en høyere grad av helse. Antonovsky (11) beskriver tre sentrale faktorer for å fremme god helse; begripelighet, håndterbarhet og mening. Disse faktorene utgjør grunnlaget for begrepet «opplevelse av sammenheng».
Design, materiale og metode
Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk og hermeneutisk forskningstilnærming. Fenomenologi er en filosofisk tilnærming hvor oppmerksomheten rettes mot verden slik den erfares for subjektet (12). Hermeneutikk handler om fortolkning og forståelse, og om hva som er gode fremgangsmåter for å oppnå god forståelse og gyldige fortolkninger (12).
Inklusjonskriterier i denne studien var at deltakerne måtte være eller ha vært delvis eller fullt sykemeldt i minst 17 dager og maks 52 uker grunnet muskel- og skjelettplager og/eller psykiske lidelser. For å få nok deltakere ble imidlertid inklusjonskriteriene endret til også å inkludere de som hadde hatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil ett år. Personer som hadde hatt AAP i mer enn ett år eller 100 % uføretrygd ble ekskludert.
Utvalget bestod av syv deltakere, seks kvinner og en mann, i alderen 39-58 år. Med unntak av en deltaker hadde samtlige arbeid i helse- og omsorgsrelaterte yrker. Gjennomsnittlig lengde på sykemelding, inkludert lengde på AAP, var 11 måneder. Sykemeldingsprosenten varierte fra 50-100 % ved begynnelsen av sykemeldingen. Deltakerne hadde gått til behandling fra to måneder til to og ett halvt år. En hadde avsluttet behandling. Flere av deltakerne hadde sammensatte og langvarige plager. Alle behandlerne var kvinner.
Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturert dybdeintervju. Tema i intervjuguiden var aktuelle plager, forventninger og utfordringer knyttet til arbeidsdeltakelse, psykomotorisk behandling herunder behandlingens betydning for funksjon i hverdag og arbeid. Fem av intervjuene ble gjennomført digitalt via Zoom og to intervjuer ble gjennomført fysisk. Alle intervjuene ble tatt opp på lydfil og varte mellom 45 og 65 minut
