Fysioterapeuten
22.01.2025
Mer enn 20 prosent av alle arbeidsdyktige i Norge står utenfor arbeidslivet. Andelen unge på uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland, har fagteamet fire uker på seg for å få folk tilbake i arbeid.
- Er det dikkón som kjem frå Fysioterapeuten?
Åse Hylland ser vennlig, men bestemt, på oss gjennom brilleglassene. Hun er fysioterapeut, og har jobbet ved Rehabiliteringssenteret AiR i 20 år. Nå kommer hun oss i møte foran hovedinngangen, ønsker velkommen, og forklarer hvor det er lurt å parkere bilen.
I forkant av besøket har vi vært på e-post. Hylland signerer sine med «Kjakar frå Åse».
Litt for mye litt for lenge
Fotografen og jeg har reist til Rauland i Vinje kommune i Telemark. Arkitekturen i den 5046 kvadratmeter store hovedbygningen fra 1986, er inspirert av gammel byggeskikk. Låven er fra 1800-tallet. Den ble fraktet fra Berdal og satt opp på tunet i 2004.
Der står også kunstverket «Vilje og vekst», skapt av billedhugger Christian Svendsen. Mot øst ser vi over mot innsjøen Bandak og sluseveien ut mot kysten. Mot vest ligger Hardangervidda.
AiR (uttales ved å bokstavere: a-i-r) står for Attføringssenteret i Rauland. Da begrepet «rehabilitering» tok over for «attføring» i offentlig tale, var navnet allerede så etablert at senteret ble omdøpt til Rehabiliteringssenteret AiR, eller bare AiR til daglig.
Fordeles på fire fagteam
- Hit kommer det mennesker som har stått på for hardt litt for lenge, sier Hylland.
Vi har satt oss på et av møterommene i andre etasje. På bordet er det satt frem et par glass og en mugge med hjemmelaget smoothie, rester etter dagens frokost.
AiR er i dag Norges ledende senter for arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Senteret, som er en del av spesialisthelsetjenesten, får oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Hvert år tar AiR imot rundt 700 mennesker som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å havne der. Ca. 100 av disse er unge voksne.
AiR har 10-11 ARR-inntak i året. Deltakerne fordeles på fire team, som foruten fysioterapeut, består av samtaleterapeut/psykolog, idrettspedagog, arbeidskonsulent og lege. Et opphold varer i fire uker, hvert team har 16 deltakere.
To av teamene jobber kun med ARR, der deltakerne består av både voksne og unge voksne. Ett av teamene har tre ulike program: Vanlig ARR, ARR der oppholdet er delt mellom rehabiliteringssenteret og hjemmet, og et kartleggings- og vurderingsopphold som varer i én uke.
- Delt opphold har vist seg å være gull. Når deltakerne kommer tilbake hit etter å ha prøvd seg en stund hjemme, får vi sjansen til å ta tak i det som ikke fungerte når de ble overlatt til seg selv, sier Hylland.
Det fjerde teamet jobber med rehabilitering av CFS/ ME-pasienter som har fått en mild til moderat diagnose. Teamet jobber også med vanlig arbeidsrettet rehabilitering, men har inntak av kun CFS/ME-pasienter 5-6 ganger i året.
- Mye av det vi gjør, skjer som gruppeintervensjon. Men helt i starten av oppholdet prøver vi å kartlegge den enkelte. Hvor trykker skoen, og hvordan kan vi hjelpe? Alle deltakerne får en kontaktperson på teamet som de samtaler med minst én gang i uka. Som en regel prøver vi å legge vekt på det deltakerne faktisk kan og får til, fremfor det de ikke mestrer, forteller Hylland.
Det har blitt litt mye
Gjennomsnittsbrukeren er kvinne (47) med en blanding av lettere psykiske lidelser og muskelskjelett-plager. Ofte har det «blitt litt mye» over tid, med stressrelaterte symptomer som spent muskulatur, svimmelhet, tinnitus og konsentrasjonsproblemer som resultat. De aller fleste nærmer seg overgang til arbeidsavklaringspenger.
- I det senere har vi også hatt en del deltakere med utmattelse av typen post-covid. I tillegg ser vi at flere og flere unge faller ut av studier og arbeid, så vi prøver å legge til rette for denne gruppen, sier Hylland.
Målet med oppholdet, er å gi deltakerne større innsikt i årsakene til plagene de har og hva de kan gjøre for å redusere dem. Ved hjelp av aktiviteter og undervisning, økes bevisstheten rundt balansen m
Gå til medietÅse Hylland ser vennlig, men bestemt, på oss gjennom brilleglassene. Hun er fysioterapeut, og har jobbet ved Rehabiliteringssenteret AiR i 20 år. Nå kommer hun oss i møte foran hovedinngangen, ønsker velkommen, og forklarer hvor det er lurt å parkere bilen.
I forkant av besøket har vi vært på e-post. Hylland signerer sine med «Kjakar frå Åse».
Litt for mye litt for lenge
Fotografen og jeg har reist til Rauland i Vinje kommune i Telemark. Arkitekturen i den 5046 kvadratmeter store hovedbygningen fra 1986, er inspirert av gammel byggeskikk. Låven er fra 1800-tallet. Den ble fraktet fra Berdal og satt opp på tunet i 2004.
Der står også kunstverket «Vilje og vekst», skapt av billedhugger Christian Svendsen. Mot øst ser vi over mot innsjøen Bandak og sluseveien ut mot kysten. Mot vest ligger Hardangervidda.
AiR (uttales ved å bokstavere: a-i-r) står for Attføringssenteret i Rauland. Da begrepet «rehabilitering» tok over for «attføring» i offentlig tale, var navnet allerede så etablert at senteret ble omdøpt til Rehabiliteringssenteret AiR, eller bare AiR til daglig.
Fordeles på fire fagteam
- Hit kommer det mennesker som har stått på for hardt litt for lenge, sier Hylland.
Vi har satt oss på et av møterommene i andre etasje. På bordet er det satt frem et par glass og en mugge med hjemmelaget smoothie, rester etter dagens frokost.
AiR er i dag Norges ledende senter for arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Senteret, som er en del av spesialisthelsetjenesten, får oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Hvert år tar AiR imot rundt 700 mennesker som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å havne der. Ca. 100 av disse er unge voksne.
AiR har 10-11 ARR-inntak i året. Deltakerne fordeles på fire team, som foruten fysioterapeut, består av samtaleterapeut/psykolog, idrettspedagog, arbeidskonsulent og lege. Et opphold varer i fire uker, hvert team har 16 deltakere.
To av teamene jobber kun med ARR, der deltakerne består av både voksne og unge voksne. Ett av teamene har tre ulike program: Vanlig ARR, ARR der oppholdet er delt mellom rehabiliteringssenteret og hjemmet, og et kartleggings- og vurderingsopphold som varer i én uke.
- Delt opphold har vist seg å være gull. Når deltakerne kommer tilbake hit etter å ha prøvd seg en stund hjemme, får vi sjansen til å ta tak i det som ikke fungerte når de ble overlatt til seg selv, sier Hylland.
Det fjerde teamet jobber med rehabilitering av CFS/ ME-pasienter som har fått en mild til moderat diagnose. Teamet jobber også med vanlig arbeidsrettet rehabilitering, men har inntak av kun CFS/ME-pasienter 5-6 ganger i året.
- Mye av det vi gjør, skjer som gruppeintervensjon. Men helt i starten av oppholdet prøver vi å kartlegge den enkelte. Hvor trykker skoen, og hvordan kan vi hjelpe? Alle deltakerne får en kontaktperson på teamet som de samtaler med minst én gang i uka. Som en regel prøver vi å legge vekt på det deltakerne faktisk kan og får til, fremfor det de ikke mestrer, forteller Hylland.
Det har blitt litt mye
Gjennomsnittsbrukeren er kvinne (47) med en blanding av lettere psykiske lidelser og muskelskjelett-plager. Ofte har det «blitt litt mye» over tid, med stressrelaterte symptomer som spent muskulatur, svimmelhet, tinnitus og konsentrasjonsproblemer som resultat. De aller fleste nærmer seg overgang til arbeidsavklaringspenger.
- I det senere har vi også hatt en del deltakere med utmattelse av typen post-covid. I tillegg ser vi at flere og flere unge faller ut av studier og arbeid, så vi prøver å legge til rette for denne gruppen, sier Hylland.
Målet med oppholdet, er å gi deltakerne større innsikt i årsakene til plagene de har og hva de kan gjøre for å redusere dem. Ved hjelp av aktiviteter og undervisning, økes bevisstheten rundt balansen m
