AddToAny

Erfaringer med digitalisering av kurs ved frisklivssentralen - En intervjustudie

Kjersti Karoline Danielsen, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Innledning
Frisklivsentralene er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste hvor målgruppen er personer som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer (1). Internasjonale studier har vist at tiltak tilsvarende norske frisklivskurs fører til kortvarige positiv effekter på fysisk aktivitetsnivå, funksjon i hverdagen og mestring av helseutfordringer, mens kun effektene på livskvalitet og smerte opprettholdes på lengre sikt (2). Dette samsvarer med norske studier som har vist at frisklivskurs fører til positive endringer i levevaner og livskvalitet på kort sikt (3-5), men ingen endring i fysisk aktivitetsnivå etter seks måneder (6). En oppsummering av 11 kvalitative studier viste at frisklivskursdeltakere opplever sosial støtte fra andre deltakere og ansatte, at faste avtaler og struktur er positivt, samt at motivasjonen bedres gjennom mestring av nye vaner (7). Videre viste en kvalitativ studie av Sevild et al. 2020 (8) at for å lykkes med endring av levevaner over tid er det viktig at deltakerne er indre motivert, dvs. at de likte det de gjorde og at det hadde personlig verdi for dem. I tillegg viste denne studien at det å oppleve støtte, ha gode mestringsstrategier og selvregulering også er viktig for å lykkes med endring (8).
Vanlig praksis ved frisklivssentralene er kursvirksomhet med fysisk oppmøte (1). Digitalisering av helseintervensjoner er vist å ha et stort potensial for å bedre effektivitet og redusere kostnader (9), samt at det er vist positiv effekt på levevaner, men at effektstørrelsene er små (10). Restriksjonene under koronapandemien førte til at 12 % av Frisklivssentralene gav tilbud om digitale kurs, og de som innførte dette erfarte at det var tidsbesparende, det bedret oppmøte og økte tilgjengeligheten for brukerne (11). Kvalitative studier som undersøker brukernes og de ansattes erfaringer er imidlertid ikke identifisert. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvordan deltakere og ansatte ved frisklivssentralen erfarte digitaliseringen av kursene under koronapandemien.
Teoretisk rammeverk, materiale og metode
Denne studien har et kvalitativt studiedesign, hvor målet var å få konkrete og detaljerte beskrivelser av erfaringer (12), og det ble derfor gjennomført fokusgruppeintervju av ansatte og dybdeintervju av deltakere. Forskerens forforståelse har betydning for prosjektet (13), og masterstudenten i prosjektet har erfaring som trenings- og kostholdsveileder, men ingen erfaring med digitale kurs.

Forskningskontekst og utvalg
Forskningskonteksten var en større frisklivsentral i Norge. Ni ansatte hadde erfaring med å holde digitale samlinger (åtte kvinner og en mann), og alle takket ja til å delta. En fokusgruppe bestod av fire ansatte med erfaring fra digitale samlinger på «Frisklivsresepten», og en gruppe bestod av fem ansatte med ansvar for ulike typer kurs som «Bra Mat», «Sterk og stødig» osv. Av personvernhensyn var det kun mulig å rekruttere deltakere på kurs under rekrutteringsperioden. Aktuelle deltakere ble forespurt av ansatte.

© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.

Totalt 10 deltakere ville delta, hvorav syv (fire kvinner og to menn) ble intervjuet. Flertallet var i femtiårsalderen, men to deltakere var mellom 60 og 70 år. To var i arbeid, mens fem deltakere var utenfor arbeidslivet. Fire av deltakerne hadde deltatt på kurset Frisklivsresepten, og tre hadde deltatt på kurset Bra Mat. Ingen av deltakerne eller ansatte
hadde erfaring fra heldigitale kurs, men enkeltsamlinger på frisklivskurs hadde vært digitale.

Datainnsamling
To semistrukturerte intervjuguider ble utarbeidet i forkant av intervjuene. Intervjuguidene inneholdt spørsmål for å inspirere til åpen dialog. Hovedfokuset i intervjuguiden varerfaringer med digitale kurs og en avslutning om bruk av digitale kurs i fremtiden.
Alle intervjuene ble gjennomført høsten 2021. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i frisklivssentralens lokaler, mens dybdeintervju med deltakerne ble gjennomført på kafeer i deltakernes nærmiljø. Fokusgruppeintervjuene varte i underkant av 50 minutter, og dybdeintervjuene mellom 20 og 35 minutter.

Analyse
Alle forfatterne var involvert i analyseprosessen. Intervjuene med ansatte og deltakere ble innledningsvis analysert separat, og senere slått sammen. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (STK) som bestod av fire trinn (13):
(1) Alle forfatterne leste transkriptet, og foreløpige temaer ble notert og diskutert.
(2) Med foreløpige temaer fra trinn 1 som utgangspunkt ble hvert transkript gjennomgått systematisk, linje for linje, for å identifisere meningsbærende enheter (dvs. tekstfragment som inneholder noe informasjon om forskningsspørsmålet).
(3) Et kondensat som sammenfatter innholdet for alle meningsbærende enheter ble utviklet for hver kodegruppe.
(4) Kondensatene ble skrevet om til en analytisk tekst, og sitater ble gitt som illustrasjoner.

Etikk
Studien var godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (ref.nr.: 736245) og etisk komite ved Fakultetet for helse og idrettsvitenskaps ved Universitet i Agder. Deltakelse i studien var frivilling og basert på skriftlig samtykke. Lydopptakene fra intervjuene ble anonymisert under transkripsjonen, og slettet etter transkribering.

Funn
Gjennom analysefasen fremstod fem overordnede temaer med undertemaer. Et tematisk kart ble laget for å illustrere disse temaene (figur 1). Fire hovedtema var felles for både ansatte og deltakere; «nytt og ukjent terreng», «mister mye», «digitale muligheter» og «nyttig supplement videre». Et hovedtema ble kun identifisert blant ansatte; «juridiske begrensninger».

Nytt og ukjent terreng
Lite erfaring med å være digitale
De fleste ansatte og deltakere beskrev digitaliseringen som «nytt og ukjent terr
Gå til mediet

Flere saker fra Fysioterapeuten

Inger-Johanne Skjold, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Åstveit Helsesenter. inger.johanne.skjold@gmail.com.
Fysioterapeuten 08.05.2024
Fysioterapeuten 24.01.2024
Kontaktpersoner er bindeleddet mellom avtalefysioterapeuter og kommunen. I Indre Østfold bidrar Terese Brustad og Hege Fundingsrud Novak til å synliggjøre fysioterapeuters rolle.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 15. september 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Fysioterapeuten 15.11.2023
Gro Askland Øyehaug, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut. Avtalefysioterapeut i Nordre Follo kommune, Follo Fysioterapi. groaoy@gmail.com. Hilde Stendal Robinson, fysioterapeut. Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Lena Leren, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
Fysioterapeuten 15.11.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt