Fysioterapeuten
22.01.2025
Kunsten å undre seg når andre preges av frustrasjon: Joost van Wijchen søker samtale når andre river seg i håret.
- Du vet, jeg tror omstillinger er noe vi må bli vant til. Det vil komme oftere og oftere, og sannsynligvis prege samfunnet fremover. Kanskje kan vi til og med bruke det til noe positivt?
Van Wijchen kommenterer den utviklingen vi ser i samfunnet nå. Samfunnsengasjementet er stort.
Fagseksjonslederen for fysioterapiutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet har satt standarden for den neste timen. Van Wijchen slår meg som en mann som raskt løfter blikket over til noe mer. Noe større. Vi skulle snakke om kurs- og etterutdanning, og vi kommer snart dit. Men vi starter i den andre enden.
- Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell, kommer det fra van Wijchen.
- Ja, men det vet vi vel?
- Poenget mitt, og som selvsagt er godt kjent, er at vi må være bevisste på hva som er faglig forsvarlig i det vi driver med. Men dette betyr også at vi må være tydelige på når vi ikke trenger å gjøre noe som helst. Når skal vi si til pasienten: «Gå deg en tur, det vil sannsynligvis hjelpe best?»
Og sier:
- Det siste tror jeg er veldig viktig å tenke over i det mylderet vi finner av behandlingstilbud, kurs- og etterutdanninger der ute. For vi blir i stor grad lært opp til å sette inn et eller annet tiltak for de menneskene vi møter i klinikken. Da er det viktig å huske den viktige rollen vi har i å gi råd om selvhjelp.
Skal ikke behandle alt
Joost van Wijchen tar det hele fra begynnelsen.
- Som kjent, i Norge er fysioterapeuter autorisert helsepersonell som må følge de lover og regler som gjelder for helsepersonell. For oss er det selvsagt, men fysioterapi er ikke en beskyttet og autorisert tittel i alle land. Politiske forhold, klimaendringer og den demografiske utviklingen vi står i nå påvirker hva vi som profesjon skal bidra med, og det er utrolig viktig at utdanningen klarer å speile dette. Vi må vise og være tydelige på den store bredden i faget og i profesjonen vår, og vi må være lydhøre for
Gå til medietVan Wijchen kommenterer den utviklingen vi ser i samfunnet nå. Samfunnsengasjementet er stort.
Fagseksjonslederen for fysioterapiutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet har satt standarden for den neste timen. Van Wijchen slår meg som en mann som raskt løfter blikket over til noe mer. Noe større. Vi skulle snakke om kurs- og etterutdanning, og vi kommer snart dit. Men vi starter i den andre enden.
- Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell, kommer det fra van Wijchen.
- Ja, men det vet vi vel?
- Poenget mitt, og som selvsagt er godt kjent, er at vi må være bevisste på hva som er faglig forsvarlig i det vi driver med. Men dette betyr også at vi må være tydelige på når vi ikke trenger å gjøre noe som helst. Når skal vi si til pasienten: «Gå deg en tur, det vil sannsynligvis hjelpe best?»
Og sier:
- Det siste tror jeg er veldig viktig å tenke over i det mylderet vi finner av behandlingstilbud, kurs- og etterutdanninger der ute. For vi blir i stor grad lært opp til å sette inn et eller annet tiltak for de menneskene vi møter i klinikken. Da er det viktig å huske den viktige rollen vi har i å gi råd om selvhjelp.
Skal ikke behandle alt
Joost van Wijchen tar det hele fra begynnelsen.
- Som kjent, i Norge er fysioterapeuter autorisert helsepersonell som må følge de lover og regler som gjelder for helsepersonell. For oss er det selvsagt, men fysioterapi er ikke en beskyttet og autorisert tittel i alle land. Politiske forhold, klimaendringer og den demografiske utviklingen vi står i nå påvirker hva vi som profesjon skal bidra med, og det er utrolig viktig at utdanningen klarer å speile dette. Vi må vise og være tydelige på den store bredden i faget og i profesjonen vår, og vi må være lydhøre for