Fysioterapeuten
28.04.2021
Kristin Taraldsen, fysioterapeut og forsker, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU, Trondheim. Kristin.taraldsen@ntnu.no. Gro Gujord Tangen, fysioterapeut og forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Oslo.
... Linda Johnsen, fysioterapeut, Nordre Follo kommune. Nina Waldenstrøm, fysioterapeut, Trondheim Kommune. Siv-Tonje Jendem, fysioterapeut, Molde kommune. Arnhild Jenssen Nygård, fysioterapeut og ph.d.-stipendiat, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim. Eline Sannes Riiser, rådgiver og prosjektleder, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Oslo. Randi Granbo, fysioterapeut og forsker, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim. Denne fagkronikken ble akseptert 29. januar 2021. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Vi har god evidens for at styrke- og balansetrening forebygger fall hos hjemmeboende eldre. Helseprosjektet «Fortsatt aktiv» er et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, samt kommunene Trondheim, Molde og Nordre Follo. I prosjektet, som startet i januar 2020, skal vi utvikle og igangsette et treningstilbud for hjemmeboende personer med demens og/eller kognitiv svikt. Vi håper at vi ved å tenke nytt og tørre å satse på nye treningstilbud med nye samarbeidspartnere kan bidra til opprettelse av gode og tilpassede treningstilbud for personer med demens.
Mange kommuner har flere gode treningstilbud for eldre, men ikke alle eldre kan nyttiggjøre seg av dagens eksisterende tilbud. Personer med kognitiv svikt og/eller demens er en særlig utsatt gruppe, hvor deltakelse på organiserte aktiviteter kan oppleves vanskelig eller umulig selv tidlig i sykdomsforløpet. Nye tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (1) viser at det er 101 000 personer med demens i Norge i dag, noe som er et langt høyere tall enn tidligere antatt. Antallet forventes å øke i årene framover, slik at det i 2050 trolig vil være 235 000 personer med demens eller kognitiv svikt, de fleste over 65 år. En slik utvikling krever nytenkning. Kommunene ble allerede med Samhandlingsreformen for snart 15 år siden oppfordret til nytenkning, som en forberedelse på utfordringene som ville komme med en økt eldrebefolkning. Spesielt kom oppfordringen om å utvikle flere forebyggende tiltak (2). Kommunene har ikke kommet like langt i dette arbeidet, og fysioterapeutenes involvering i planarbeid og utvikling av nye tilbud varierer. Når vi i den siste tiden har lest i Fysioterapeuten at mange kommuner vurderer å redusere fysioterapitilbudet på grunn av dårlig økonomi, lurer vi på om dette kan fortolkes slik at fysioterapeutene ikke i tilstrekkelig grad har synliggjort sin kompetanse for å møte kommunens utfordringer på eldreområdet fremover? For å utsette behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester, er kunnskapsbaserte foreby
Gå til medietMange kommuner har flere gode treningstilbud for eldre, men ikke alle eldre kan nyttiggjøre seg av dagens eksisterende tilbud. Personer med kognitiv svikt og/eller demens er en særlig utsatt gruppe, hvor deltakelse på organiserte aktiviteter kan oppleves vanskelig eller umulig selv tidlig i sykdomsforløpet. Nye tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (1) viser at det er 101 000 personer med demens i Norge i dag, noe som er et langt høyere tall enn tidligere antatt. Antallet forventes å øke i årene framover, slik at det i 2050 trolig vil være 235 000 personer med demens eller kognitiv svikt, de fleste over 65 år. En slik utvikling krever nytenkning. Kommunene ble allerede med Samhandlingsreformen for snart 15 år siden oppfordret til nytenkning, som en forberedelse på utfordringene som ville komme med en økt eldrebefolkning. Spesielt kom oppfordringen om å utvikle flere forebyggende tiltak (2). Kommunene har ikke kommet like langt i dette arbeidet, og fysioterapeutenes involvering i planarbeid og utvikling av nye tilbud varierer. Når vi i den siste tiden har lest i Fysioterapeuten at mange kommuner vurderer å redusere fysioterapitilbudet på grunn av dårlig økonomi, lurer vi på om dette kan fortolkes slik at fysioterapeutene ikke i tilstrekkelig grad har synliggjort sin kompetanse for å møte kommunens utfordringer på eldreområdet fremover? For å utsette behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester, er kunnskapsbaserte foreby
