Fotterapeuten
15.06.2026
Det er mange veier og ulike yrker som kan føre deg videre til nye livsvalg og yrker du kanskje ikke hadde tenkt på i utgangspunktet, men som likevel har en viss naturlig sammenheng.
Slik er det litt med historien til Burghard Wellmann (67).
Etter å ha jobbet mange år som organist tok han utdanning som musikkterapeut, et yrke der han jobbet med eldre og demensrammede, slik også mange fotterapeuter gjør. Som musikkterapeut ble det mye arbeid med grupper og undervisning i hvordan andre skulle bruke musikk i forhold til pasienter. Burghard ønsket derimot å jobbe klinisk én-til-én. Det fikk han mulighet til som fotterapeut.
Oppvekst og unge år
Fotterapeuten har tatt den vesle kjøreturen på en halv time fra Oslo til tettbebyggelsen Hagan, lengst sør i Nittedal kommune. På Hagansenteret, der det både er butikker og flere ulike helseforetak, har Burghard drevet sin fotterapiklinikk siden 2016, to år etter at han fullførte fotterapiutdanningen, fikk sin autorisasjon og begynte å jobbe som fotterapeut.
Siden han nå har fylt 67 år og er delvis pensjonist, tar han i dag imot pasienter i klinikken to dager i uka. Før vi kommer så langt som til å spørre om hvorfor han i godt voksen alder valgte å bli fotterapeut, ønsker vi imidlertid å høre litt mer om den spennende bakgrunnen hans og også om hvordan han havnet i Norge.
Jeg er født og oppvokst i Tyskland, i en liten landsby som heter Gerdau. Den ligger i nærheten av Uelzen, midt mellom Hamburg og Hannover. Siden min far aldri selv fikk musikkundervisning, la han til rette for at både jeg og mine to søsken fikk drive med musikk og velge et instrument vi ønsket. Jeg fikk pianotimer fra jeg var ni år, forteller Burghard.
Organist og musikkstudier
Da menigheten i hjemlandsbyen Gerdau manglet organist, fikk Burghard som 13-åring sin aller første organistjobb, samtidig med at han fikk orgelundervisning.
Han ble etter hvert sosialt engasjert i flere ting. Etter artium i 1977 ble det siviltjeneste hos Røde Kors i to år, der han kjørte ut mat til eldre. Dette oppdraget var et alternativ til militærtjeneste. Deretter ble det studier i fire år på Kirkemusikkskolen i Herford i Tyskland, et par-tre timer unna byen der han vokste opp.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg begynte å studere i Herford. Tiden var inne for det. Da sluttet jeg i jobben som organist i Gerdau. På studiestedet påtok jeg meg et lite engasjement som kordirigent. Dette var gode tider, minnes han.
Innholdsrikt år
Etter endt utdanning, fikk Burghard gjennom en studie-kollega en liten assistentstilling ved et college i Kansas i USA. Her ble han blant annet introdusert for håndklokker, noe han har engasjert seg stort i senere. Det skal vi komme tilbake til, men først lurer vi på hvorfor han kom til Norge?
Oppholdet i Kan
Gå til medietEtter å ha jobbet mange år som organist tok han utdanning som musikkterapeut, et yrke der han jobbet med eldre og demensrammede, slik også mange fotterapeuter gjør. Som musikkterapeut ble det mye arbeid med grupper og undervisning i hvordan andre skulle bruke musikk i forhold til pasienter. Burghard ønsket derimot å jobbe klinisk én-til-én. Det fikk han mulighet til som fotterapeut.
Oppvekst og unge år
Fotterapeuten har tatt den vesle kjøreturen på en halv time fra Oslo til tettbebyggelsen Hagan, lengst sør i Nittedal kommune. På Hagansenteret, der det både er butikker og flere ulike helseforetak, har Burghard drevet sin fotterapiklinikk siden 2016, to år etter at han fullførte fotterapiutdanningen, fikk sin autorisasjon og begynte å jobbe som fotterapeut.
Siden han nå har fylt 67 år og er delvis pensjonist, tar han i dag imot pasienter i klinikken to dager i uka. Før vi kommer så langt som til å spørre om hvorfor han i godt voksen alder valgte å bli fotterapeut, ønsker vi imidlertid å høre litt mer om den spennende bakgrunnen hans og også om hvordan han havnet i Norge.
Jeg er født og oppvokst i Tyskland, i en liten landsby som heter Gerdau. Den ligger i nærheten av Uelzen, midt mellom Hamburg og Hannover. Siden min far aldri selv fikk musikkundervisning, la han til rette for at både jeg og mine to søsken fikk drive med musikk og velge et instrument vi ønsket. Jeg fikk pianotimer fra jeg var ni år, forteller Burghard.
Organist og musikkstudier
Da menigheten i hjemlandsbyen Gerdau manglet organist, fikk Burghard som 13-åring sin aller første organistjobb, samtidig med at han fikk orgelundervisning.
Han ble etter hvert sosialt engasjert i flere ting. Etter artium i 1977 ble det siviltjeneste hos Røde Kors i to år, der han kjørte ut mat til eldre. Dette oppdraget var et alternativ til militærtjeneste. Deretter ble det studier i fire år på Kirkemusikkskolen i Herford i Tyskland, et par-tre timer unna byen der han vokste opp.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg begynte å studere i Herford. Tiden var inne for det. Da sluttet jeg i jobben som organist i Gerdau. På studiestedet påtok jeg meg et lite engasjement som kordirigent. Dette var gode tider, minnes han.
Innholdsrikt år
Etter endt utdanning, fikk Burghard gjennom en studie-kollega en liten assistentstilling ved et college i Kansas i USA. Her ble han blant annet introdusert for håndklokker, noe han har engasjert seg stort i senere. Det skal vi komme tilbake til, men først lurer vi på hvorfor han kom til Norge?
Oppholdet i Kan
