Trillingmoren Marte Mjøs Persen er ordfører i Bergen. Oppdraget er å skape Norges grønneste, varmeste og mest inkluderende by. For å trekke pusten og tenke lange tanker drar hun til Stølsheimen.
Med tomatrød sydvest tredd over ørene og solide gummistøvler tråkker Marte Mjøs Persen målbevisst gjennom smale smaug og brosteinslagte gater. Hun enser ikke at det høljer ned, for Bergens ordfører har lagt igjen kjedet på kontoret og Brann-tatoveringen er vannfast. Noen spår den tidligere RV-politikeren en lysende karriere i Arbeiderpartiet nasjonalt, men Mjøs Persen trives der hun er:
- Å være ordfører i Bergen er mer spennende enn å være på Stortinget. Jeg tror det er den flotteste jobben man kan ha som politiker, bortsett fra statsministerposten. Dessuten er den enklere å kombinere med småbarnstilværelsen, sier hun og viser vei forbi turister ikledd søppelposer som skydd mot regnet.
Egentlig inviterte Mjøs Persen til tur i Sandviken, men varselet om nedbørsrekord fører oss til Fløyen. Her bøtter det også ned. Og en østlending kan spørre seg: Hvordan holder man ut med et slikt vær?
- Et par dager i sommer ønsket vi oss østover, men så kom sola og så glemte vi det helt. Det gjelder å holde ut. Du vet, det er alltid verre å sitte inne og se ut, enn å være ute. Og er du først ute kan du få med deg periodene med opphold.
FRA TO TIL SEKS Når hun snakker vi, er det mann og fire år gamle trillinger og hund som omtales. Fra hun ble utnevnt til ordførerkandidtat til hun fikk vervet i 2015, hadde hun endret sosial status fra alenemor til firebarnsmor, gift, bosatt i rekkehus og hytteier. Et solid sprang for en tidligere RV-politiker.
- Jeg vokste opp med natur og friluftsliv, forteller hun og og vrenger av seg regntøyet, bestiller kaffe og rundstykke.
Som alenemor i studietiden ble det mest nærturer i Byfjellene og langs kysten, slik hun gjorde i sin barndom. Men Mjøs Persen likte også de lange turene, både på Hardangervidda og i Stølsheimen. Og da hun fikk speiderkjæreste for noen år siden, måtte hun prøve ham ut på telttur.
- Jeg hadde med den fem måneder gamle dvergschnauzeren min. Vi fant en idyllisk leirplass ved et lite vann. Det var midt i vårløsningen og isen i ferd med å bryte opp. Plutselig stod valpen ute på et isflak. Jeg kastet av meg klærne og var uti for å redde ham.
- Mens kjæresten stod på land? - Iskald beregning, sier Mjøs Persen og ler; - Hadde det gått ga
