Fagpressenytt

Kvelden før hadde vi spikret høstens langtur i Rondane. Overnatting var bestilt på selvbetjeningskvarteret til Rondvassbu, Øvre Dørålseter og Grimsdalshytta. Nå sto både først- og sistnevnte på listen over hytter som skulle stenges.
Til vår lettelse ville det «trolig ta et års tid før dette er gjennomført». Likevel la en litt uggen følelse seg nederst i magen. Ville vår fottur gjennom Rondane være en belastning for villreinen?
Da vi en knapp måned senere satte oss i taxien fra Otta sentrum, så det lovende ut for høstturen vår. Himmelen lå knallblå over oss, mens vi svingte oppover fjellsiden i retning Spranget. Siden taxituren vår har det blitt vedtatt at parkeringsplassen skal stenges permanent. For de som vil ferdes inn til Rondvassbu, vil turen gå fra hyttefeltet Mysusæter, rundt fire kilometer lenger ned.
Dette er ett av tiltakene fra myndighetene for å bedre tilstanden til villreinen i Rondane. Arten er rødlistet og anses som «nær truet». Villreinen i Sør-Norge er det siste som er igjen av fjell-villrein i Europa, ifølge villreinforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og professor i bevaringsbiologi ved Gjærevollsenteret ved NTNU, Brage Bremset Hansen.
Det var villreinen som opprinnelig trakk de første menneskene til Norge, forteller han.
– De kom på grunn av at reinen trakk nordover etter siste istid. Etter hvert som isen forsvant i innlandet, ble kontinentale strøk som Rondane viktige fangstområder deler av året.
Dette er dokumentert gjennom historiske fangstanlegg og fangstgroper i området, fortsetter forskeren. Biologen Edvard K. Barth og senere biologen Per Jordhøy var begge sentrale i kartleggingen helt tilbake fra 1940-tallet, presiserer han: «det er de som står bak kunnskapen».
Opprinnelig var villreinen til stede i de fleste fjellområdene i Norge, men i dag har vi villrein kun i Sør-Norge.
– Bestanden er oppstykket i mange mer eller mindre små isolerte bestande