Fjell og Vidde
30.03.2020
Selv om markedsføringen preges av bærekraft, er friluftslivet blant klesindustriens verste miljøsyndere. Hvorfor kjøper vi stadig mer klær, når nesten alle er enige om at forbruket må ned?
Like ved Rådhusplassen i Oslo står en butikkdør på vidt gap.
Innenfor henger svære bilder av urørt snø. Og store mengder fabrikkny skallbekledning.
- Vi ønsker å utfordre hele bransjen. For vi er alle en del av problemet, sier Jan Tore Jensen.
Bergans-direktøren følges av publikums spente øyne der han står innerst i lokalet. Ved hans side står et tildekket glasskap som snart skal avdukes.
I Norge selges det sportsutstyr for 20 milliarder kroner årlig. Mens alle snakker om bærekraft og miljø produserer den globale tekstilindustrien 100 milliarder plagg i året. Det er dobbelt så mange plagg som for 20 år siden. Til tross for fulle klesskap og trange utstyrsboder fortsetter vi å handle.
I Bærum skyter vintersola gjennom et stort stuevindu. På innsiden sitter en dame som bedre enn noen kan se for seg den totale klesmengden som til enhver tid finnes på kloden. Nå treffer vintersola henne hardt i ansiktet.
- Vanligvis er det jo godt skiføre her, men ikke i år, sier seniorforsker Ingun Klepp. Som en del av Forbrukerinstituttet SIFO ved Oslo MET har hun i årevis snakket om klesproduksjon og bærekraft. Til det kjedsommelige har hun repetert at forbruket må ned. Poengtert at resirkulering i seg selv ikke løser friluftslivets klimaparadoks. Hun har snakket om hvordan bransjens plastbruk bidrar til å fylle fordøyelsesorganene til fugler og fisk. At de blir syke, vokser saktere og dør. Hun har skrevet om klesindustriens enorme behov for vann og areal. Om kjemiske farge- og produksjonsprosesser. Om de etiske problemstillingene knyttet til dyrevelferd og arbeidsforhold.
- På alle disse feltene er klær en versting, og klær til friluftsliv er verre enn alle andre klær, sier Klepp.
På et kontor ved Rockefeller i Oslo tar Anja Bakken Riise på seg sitt nyeste klesplagg. En oransje lue som kvelden i forveien ble med hjem fra en «byttefest». Riise er leder i miljø- og solidaritetsorganisasjonen Framtiden i våre hender, som jobber for et mer miljøvennlig forbruk. Ifølge organisa-
Klesindustrien er ansvarlig for 10 % av klodens CO2utslipp. Det er mer enn hva alle internasjonale flyvninger og verdens shippingindustri slipper ut til sammen.
CO2-utslippet etter nordmenns klesforbruk tilsvarer
6,6 milliarder kjørte kilometer med en gjennomsnittlig fossilbil.
KLESFORBRUKERT ØKER
En gjennomsnittsperson kjøper 60 % mer klær i dag enn for 20 år siden.
MILLIARDER KASTES
Mindre enn 1 % av brukte klær resirkuleres og blir til nye plagg. Hvert år kastes brukbare klær til en verdi av ca. 500 milliarder dollar.
sjonen står produksjonen av klær og sko for åtte prosent av verdens totale klimautslipp. Utslippet fra tekstilindustrien er større enn det samlede utslippet fra all internasjonal fly- og shippingtrafikk.
- Dagens modell for bruk- og -kast går langt utover det planeten tåler, sier Riise som er spesielt bekymret for miljøgiftene i plagg knyttet til friluftslivet.
Mange av stoffene som gjør plaggene egnet til møte med vann og vind, brytes ikke ned i naturen. De hoper seg opp og blir et problem for dyr, mennesker og miljø.
- Jeg synes det er hårreisende at selskaper forfekter naturverdier samtidig som de fortsetter å bruke giftstoffer som ødelegger naturen, sier Riise.
VIL REDDE ÅRSTIDENE
Innerst i butikklokalet ved Oslo Rådhus griper Bergans-direktøren i det sorte teppet. Nå skal avdukingen skje.
- Alt vi driver med, handler om å få ting til å vare lenger og alt starter med å få konsumet ned, sier Jan Tore Jensen.
Salen følger spent med når teppet løftes. Bak tynne glassvegger kan publikum se en liten, hvit ryggsekk.
Er dette en løsning? En fargeløs sekk? - Vi gjør det vi kan, sier Jensen. - Vi er jo en del av problemet. Klikker du deg inn på nettsidene til Bergans, eller ser en av deres annonser i et glanset magasin, er det ikke informasjon om produkter som møter deg. Det er en oppfordring om å signere en kampanje som skal presse FN til å inkludere naturens fire årstider på UNESCOs verdensarvliste. Kunden oppfordre
Gå til medietInnenfor henger svære bilder av urørt snø. Og store mengder fabrikkny skallbekledning.
- Vi ønsker å utfordre hele bransjen. For vi er alle en del av problemet, sier Jan Tore Jensen.
Bergans-direktøren følges av publikums spente øyne der han står innerst i lokalet. Ved hans side står et tildekket glasskap som snart skal avdukes.
I Norge selges det sportsutstyr for 20 milliarder kroner årlig. Mens alle snakker om bærekraft og miljø produserer den globale tekstilindustrien 100 milliarder plagg i året. Det er dobbelt så mange plagg som for 20 år siden. Til tross for fulle klesskap og trange utstyrsboder fortsetter vi å handle.
I Bærum skyter vintersola gjennom et stort stuevindu. På innsiden sitter en dame som bedre enn noen kan se for seg den totale klesmengden som til enhver tid finnes på kloden. Nå treffer vintersola henne hardt i ansiktet.
- Vanligvis er det jo godt skiføre her, men ikke i år, sier seniorforsker Ingun Klepp. Som en del av Forbrukerinstituttet SIFO ved Oslo MET har hun i årevis snakket om klesproduksjon og bærekraft. Til det kjedsommelige har hun repetert at forbruket må ned. Poengtert at resirkulering i seg selv ikke løser friluftslivets klimaparadoks. Hun har snakket om hvordan bransjens plastbruk bidrar til å fylle fordøyelsesorganene til fugler og fisk. At de blir syke, vokser saktere og dør. Hun har skrevet om klesindustriens enorme behov for vann og areal. Om kjemiske farge- og produksjonsprosesser. Om de etiske problemstillingene knyttet til dyrevelferd og arbeidsforhold.
- På alle disse feltene er klær en versting, og klær til friluftsliv er verre enn alle andre klær, sier Klepp.
På et kontor ved Rockefeller i Oslo tar Anja Bakken Riise på seg sitt nyeste klesplagg. En oransje lue som kvelden i forveien ble med hjem fra en «byttefest». Riise er leder i miljø- og solidaritetsorganisasjonen Framtiden i våre hender, som jobber for et mer miljøvennlig forbruk. Ifølge organisa-
Klesindustrien er ansvarlig for 10 % av klodens CO2utslipp. Det er mer enn hva alle internasjonale flyvninger og verdens shippingindustri slipper ut til sammen.
CO2-utslippet etter nordmenns klesforbruk tilsvarer
6,6 milliarder kjørte kilometer med en gjennomsnittlig fossilbil.
KLESFORBRUKERT ØKER
En gjennomsnittsperson kjøper 60 % mer klær i dag enn for 20 år siden.
MILLIARDER KASTES
Mindre enn 1 % av brukte klær resirkuleres og blir til nye plagg. Hvert år kastes brukbare klær til en verdi av ca. 500 milliarder dollar.
sjonen står produksjonen av klær og sko for åtte prosent av verdens totale klimautslipp. Utslippet fra tekstilindustrien er større enn det samlede utslippet fra all internasjonal fly- og shippingtrafikk.
- Dagens modell for bruk- og -kast går langt utover det planeten tåler, sier Riise som er spesielt bekymret for miljøgiftene i plagg knyttet til friluftslivet.
Mange av stoffene som gjør plaggene egnet til møte med vann og vind, brytes ikke ned i naturen. De hoper seg opp og blir et problem for dyr, mennesker og miljø.
- Jeg synes det er hårreisende at selskaper forfekter naturverdier samtidig som de fortsetter å bruke giftstoffer som ødelegger naturen, sier Riise.
VIL REDDE ÅRSTIDENE
Innerst i butikklokalet ved Oslo Rådhus griper Bergans-direktøren i det sorte teppet. Nå skal avdukingen skje.
- Alt vi driver med, handler om å få ting til å vare lenger og alt starter med å få konsumet ned, sier Jan Tore Jensen.
Salen følger spent med når teppet løftes. Bak tynne glassvegger kan publikum se en liten, hvit ryggsekk.
Er dette en løsning? En fargeløs sekk? - Vi gjør det vi kan, sier Jensen. - Vi er jo en del av problemet. Klikker du deg inn på nettsidene til Bergans, eller ser en av deres annonser i et glanset magasin, er det ikke informasjon om produkter som møter deg. Det er en oppfordring om å signere en kampanje som skal presse FN til å inkludere naturens fire årstider på UNESCOs verdensarvliste. Kunden oppfordre
