Foto: Eirik Dahl Viggen
I fjor høst deltok Ella Marie Møien på pilotseilasen til Windjammer, et prosjekt for å hjelpe ungdommer som har falt ut av skole og arbeidsliv eller står i fare for å gjøre det. Da var hun 24 og hadde slitt med psykiske problemer i flere år.
- Det forandret livet mitt fullstendig, sier hun mens hun gir oss en kjapp innføring i språket om bord på skoleskipet Christian Radich. Her heter det skott og pøs, ikke vegg og bøtte. Og man snur ikke seilene, man braser.
En ny start
Kjernen i prosjektet er en måneds seilas med den ærverdige skoleskuta fra 1927. Men oppfølgingen før og etter er minst like viktig, understreker Ella.
For henne ble dette inngangen til et fellesskap og en arena der hennes innsats virkelig betyr noe.
- Hjemme skulle jeg stå opp bare for meg selv. Til sjøs betyr det noe for andre at jeg kommer meg opp. Det er faktisk avgjørende for at skuta fortsetter framover. Og da jeg var liten, drømte jeg alltid om å bli sjørøver, ler hun.
Da den andre piloten skulle til sjøs våren 2019, ble Ella med som frivillig. Hun ville bidra til at andre ungdommer skulle få en like fin opplevelse som hun selv fikk.
- Fant meg selv
Ivan Evanger (17) begynte med rus da han var 12, og satt for det meste i leiligheten og ruset seg i fjor på denne tida. Det var bestemoren som så et innslag om Windjammer på God morgen Norge, og mente at dette måtte være noe for barnebarnet. Han fikk stipend, og alt lå til rette. Selv hadde han ikke særlig lyst til å dra, men fikk et godt førsteinntrykk av både deltakere og ansatte.
- Det gikk egentlig veldig greit å bli kjent. Vi slet alle med vårt, og jeg oppdaget at jeg var ganske god til å tilpasse meg, sier Ivan. Han oppdaget også at han har både interesse og talent for å lage mat. Siden har han tilbragt utallige timer i byssa.
- Jeg fant meg selv her. Jeg skjønte hvor mye jeg liker å lage mat. Jeg fant ro, sier han.
Til den siste middagen på seilasen disket Ivan opp med treretters middag: Blomkålsuppe, entrecote med rødvinssaus og fruktsalat.
Han glemmer ikke det øyeblikket da det ble stille i rommet mens alle smakte på maten. Nå gleder han seg til å begynne på kokkeutdanning i Trondheim til høsten.
Fant drømmejobben
Når Fontene er om bord, er det gjenforening for Windjammer 1 og 2. Stadig flere ungdommer kommer om bord. Det vinkes, ropes og klemmes. Samlingen er en del av oppfølgingen i ettertid, forteller prosjektleder Siri Elvsborg.
Hun er utdannet frisør og pedagog, har studert Midt-Østen-kunnskap, har lang fartstid som miljøterapeut og har jobbet mye med enslige mindreårige asylsøkere. Nå har hun virkelig fått drømmejobben.
- Å hjelpe ungdommer samtidig som jeg klatrer i masta, er fysisk aktiv og er til sjøs, som jeg elsker, det er helt topp.
Etter to seilaser har Siri erfart at rekrutteringen til prosjektet er veldig viktig. Den foregår i samarbeid med Nav og fylkeskommunale oppfølgingstjenester. Prosjektlederen ønsker seg en balansert gruppe med tanke på alder, kjønn og type problemer.
- Det går ikke hvis alle har sosial angst, sier hun.
- Det høres uansett krevende ut å samle ungdommer på en seilskute der de lever så tett på hve
