Fontene forskning
12.12.2024
Boka Relasjonens betydning - om fundamentet i psykisk helse- og rusarbeid har 14 kapitler. Redaktørene Marit Hem og Trond F. Aarre har som mål «å motivere leseren til å arbeide mer systematisk med relasjonsarbeid». Noe jeg vil påstå er et mål som er rimelig med tanke på bokas mangfoldige innhold. I alt er det 19 bidragsytere. Boka har tre deler; Del en tematiserer relasjonsarbeid som alternativ til den medisinske modellen. I del to beskrives det konkret hvordan relasjonsarbeid kan gjøres. Del tre handler om rammebetingelser for relasjonsarbeid.
SOM RELASJONSARBEIDER med mer enn 20 års erfaring, ga boka meg mange aha-opplevelser og mye ny og nyttig kunnskap.
Boka innleder med et kapittel av Marit Hem, som gir et opplysende «kart» for å forstå bokas oppbygning, konteksten av fagfeltet, og utfordringene. Her tar hun også litt brodden av de kritiske refleksjonene en finner ulike steder i boka. Forfatterne ønsker å stimulere til refleksjon som bidrar til høy etisk standard i relasjonsarbeidet. Det er mitt inntrykk i etterkant at boka virkelig bidrar til mange nyttige refleksjoner.
«Vi blir til i relasjoner, vi kan fortæres i relasjoner, og vi kan næres i relasjoner», skriver Nesset i kapittel to. Nesset har erfaringer fra å motta psykisk helsehjelp, og hun uttrykker en sterk appell til hjelpere om å ta seg bryet med å ta rede på hva folk trenger. For henne har hjelperes evne til å uttrykke medmenneskelighet ofte vært mer betydningsfull enn deres psykiatrifaglige intervensjoner. Den profesjonelle avstanden har gitt henne større belastninger enn tvangsmedisinering og beltelegging.
TROND F. AARES oppgjør med den medisinske modellen er svært opplysende (kapittel tre). Han argumenterer for en logisk brist i modellen når den angivelig skal ha effekt fordi intervensjonene påvirker definerte underliggende mangler. På vesentlige felt kan den medisinske modellen imidlertid ikke bekrefte sine antagelser på
Les opprinnelig artikkelSOM RELASJONSARBEIDER med mer enn 20 års erfaring, ga boka meg mange aha-opplevelser og mye ny og nyttig kunnskap.
Boka innleder med et kapittel av Marit Hem, som gir et opplysende «kart» for å forstå bokas oppbygning, konteksten av fagfeltet, og utfordringene. Her tar hun også litt brodden av de kritiske refleksjonene en finner ulike steder i boka. Forfatterne ønsker å stimulere til refleksjon som bidrar til høy etisk standard i relasjonsarbeidet. Det er mitt inntrykk i etterkant at boka virkelig bidrar til mange nyttige refleksjoner.
«Vi blir til i relasjoner, vi kan fortæres i relasjoner, og vi kan næres i relasjoner», skriver Nesset i kapittel to. Nesset har erfaringer fra å motta psykisk helsehjelp, og hun uttrykker en sterk appell til hjelpere om å ta seg bryet med å ta rede på hva folk trenger. For henne har hjelperes evne til å uttrykke medmenneskelighet ofte vært mer betydningsfull enn deres psykiatrifaglige intervensjoner. Den profesjonelle avstanden har gitt henne større belastninger enn tvangsmedisinering og beltelegging.
TROND F. AARES oppgjør med den medisinske modellen er svært opplysende (kapittel tre). Han argumenterer for en logisk brist i modellen når den angivelig skal ha effekt fordi intervensjonene påvirker definerte underliggende mangler. På vesentlige felt kan den medisinske modellen imidlertid ikke bekrefte sine antagelser på