Fagpressenytt

En gang rykket han ut til en bolig hvor alle røykvarslerne hadde ult etter tur – først den ene, så den andre, den tredje, fjerde og femte – men brannvesenet mistenkte falsk alarm og ville vente til Securitasvekteren hadde sjekket at det faktisk brant.
– Da jeg lukket opp døra, ble jeg møtt av så mye røyk at jeg måtte vurdere om det var forsvarlig å gå inn. På kjøkkenet sto det en pizza i ovnen, en Grandiosa, og jeg fikk dratt ut støpselet og åpna vinduene. Så måtte jeg finne ut om det var folk i huset, forteller Stian Tveitan.
I annen etasje lå en mann det var vanskelig å vekke. Røyken hadde begynt å sive opp.
– Hadde det gått noe særlig lengre tid, kunne dette endt dårlig.
I en spagat
Sånn er det for vekterne: De er ofte først på stedet, de er alene og har verken utstyr eller mandat til å håndtere en farlig situasjon.
Skal du redde en person fra en ulmende bolig, bør du ha røykmaske. Skal du stoppe en innbruddstyv, er det en fordel å kunne bruke fysisk makt.
– Men vi har i utgangspunktet ikke lov til å holde folk tilbake mer enn det den vanlige mannen i gata kan, sier Stian Tveitan. Han er hovedtillitsvalgt for rundt 1600 Securitas-vektere, og mener de står i en slags spagat mellom ulike forventninger.
På den ene siden har de kundens og publikums forventninger til hva de skal ordne opp i. På den andre siden «to do»-lista fra arbeidsgiver med alt de skal rekke over i løpet av en vakt – til kundens pris.
– Vi blir satt til en oppgave, men har så mange begrensninger for hvordan vi kan utøve den.
Han vet at han og kollegaene blir kalt «tyttebærpoliti», og at det ikke e