Fysioterapeuten
02.10.2019
Aktiv dødshjelp drøftes tidvis i media. Noen hevder et sikkert «ja», mens andre kan være like sikre på «nei». Temaet er krevende å diskutere.
En utfordring kan være at man har ulik erfaring og kunnskap om alvorlig sykdom og død. I en kronikk om «Tillat dødshjelp»(1) så jeg to påstander som jeg vil belyse og kommentere i denne kronikken; «noen ganger er livet så ille at døden er å foretrekke», samt «det er ikke de mest sårbare av oss som ønsker aktiv dødshjelp, men ressurssterke personer med stort behov for å ha kontroll over eget liv».
Vi vet alle at vi skal dø, men heldigvis vet de fleste av oss ikke når, hvordan og hvor, hvis man da ikke har planlagt sin egen død gjennom muligheten til aktiv dødshjelp eller selvmord. I vårt moderne samfunn har døden blitt institusjonalisert gjennom de siste 60-70 årene. Før det, var det vanlig å dø hjemme med de nærmeste rundt seg. På den måten var døden en naturlig del av livet, i motsetning til dagens samfunn hvor de færreste, utenom de som arbeider i helsesektoren, har erfaring med døende mennesker. Kanskje ikke rart at de fleste som fronter aktiv dødshjelp ikke arbeider i helsevesenet, men er akademikere med en kognitiv tilnærming til begrepet «døden». Dette bærer kronikken (1) preg av; manglende forståelse for alvorlig sykdom og død i sitt resonnement.
Mange dimensjoner
For det første består livet av mange dimensjoner foruten liv-død. Vi har følelser, kunnskap og relasjoner til fami
Gå til medietVi vet alle at vi skal dø, men heldigvis vet de fleste av oss ikke når, hvordan og hvor, hvis man da ikke har planlagt sin egen død gjennom muligheten til aktiv dødshjelp eller selvmord. I vårt moderne samfunn har døden blitt institusjonalisert gjennom de siste 60-70 årene. Før det, var det vanlig å dø hjemme med de nærmeste rundt seg. På den måten var døden en naturlig del av livet, i motsetning til dagens samfunn hvor de færreste, utenom de som arbeider i helsesektoren, har erfaring med døende mennesker. Kanskje ikke rart at de fleste som fronter aktiv dødshjelp ikke arbeider i helsevesenet, men er akademikere med en kognitiv tilnærming til begrepet «døden». Dette bærer kronikken (1) preg av; manglende forståelse for alvorlig sykdom og død i sitt resonnement.
Mange dimensjoner
For det første består livet av mange dimensjoner foruten liv-død. Vi har følelser, kunnskap og relasjoner til fami
