Den norske tannlegeforenings Tidende
14.12.2017
I den senere tid har det vært et økt oppmerksomhet rundt hvordan bedrifter skal forberede seg på ny lovgivning innen personvernområdet.
Personvernforordningen GDPR (General Data Protection Regulation) trer i kraft 25. mai 2018, og Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 6. juli 201 forslag til ny personopplysningslov ut på høring, med høringsfrist 16. oktober. Lovforslaget omhandler gjennomføringen av EUs personvernforordning. Det tas sikte på at ny personopplysningslov skal tre i kraft samtidig med forordningen.
Bakgrunn
Samfunnet har i de senere år vært i en radikal digital endring. Med økt bruk av digitale medier registreres og brukes personopplysninger nå nærmest overalt. Den digitale utviklingen har gått fort og det eksisterende lovverket er ikke tilpasset dagens hverdag. Med dette som bakgrunn har EU gått inn for å styrke privatpersoners rettigheter og samtidig skjerpe bedriftenes forpliktelser. Forordningen innebærer de største endringene i personvernlovgivningen i EU på 23 år. Gjennomføringen medfører at det må foretas betydelige endringer i hvordan bedrifter behandler personopplysninger.
Forordningen innebærer en full harmonisering av personvernregelverket i EU/EØS. I utgangspunktet vil det ikke være adgang til å fravike reglene og heller ikke til å supplere reglene i forordningen. Forordningen åpner imidlertid for at det i enkelte tilfeller kan gis nasjonale regler. Praksis fra EU på forordningens område vil ha stor betydning for hvordan forordningen skal tolkes og forstås også i Norge.
Norske myndigheter har foreslått å innføre GDPR ved inkorporasjon, hvilket innebærer at forordningen vil gjelde som norsk rett slik som den er. Der hvor forordningen gir anledning for nasjonale tilpasninger har departementet foreslått en videreføring av gjeldende regler.
Endringer fra dagens situasjon
Forordningen medfører omfattende endringer i forhold til dagens regelverk. Det vil imidlertid bli for omfattende å gå inn på hver enkelt endring som vil komme som følge av forordningen. Det er derfor valgt å gå nærmere inn på
Gå til medietBakgrunn
Samfunnet har i de senere år vært i en radikal digital endring. Med økt bruk av digitale medier registreres og brukes personopplysninger nå nærmest overalt. Den digitale utviklingen har gått fort og det eksisterende lovverket er ikke tilpasset dagens hverdag. Med dette som bakgrunn har EU gått inn for å styrke privatpersoners rettigheter og samtidig skjerpe bedriftenes forpliktelser. Forordningen innebærer de største endringene i personvernlovgivningen i EU på 23 år. Gjennomføringen medfører at det må foretas betydelige endringer i hvordan bedrifter behandler personopplysninger.
Forordningen innebærer en full harmonisering av personvernregelverket i EU/EØS. I utgangspunktet vil det ikke være adgang til å fravike reglene og heller ikke til å supplere reglene i forordningen. Forordningen åpner imidlertid for at det i enkelte tilfeller kan gis nasjonale regler. Praksis fra EU på forordningens område vil ha stor betydning for hvordan forordningen skal tolkes og forstås også i Norge.
Norske myndigheter har foreslått å innføre GDPR ved inkorporasjon, hvilket innebærer at forordningen vil gjelde som norsk rett slik som den er. Der hvor forordningen gir anledning for nasjonale tilpasninger har departementet foreslått en videreføring av gjeldende regler.
Endringer fra dagens situasjon
Forordningen medfører omfattende endringer i forhold til dagens regelverk. Det vil imidlertid bli for omfattende å gå inn på hver enkelt endring som vil komme som følge av forordningen. Det er derfor valgt å gå nærmere inn på
