- Det er her, rett her borte, jeg er helt sikker! sa Johanne idet en bjørkegrein sveipet over hodet mitt. Hun gikk rett foran meg, fordi hun visste hvor vi skulle, eller i alle fall i hvilken retning.
- Kanskje de sosiale mediene som skal vise identiteten vår og tilhørigheten vår, egentlig viser hvor langt vi er fra hverandre, sier Eline Lund Fjæren. Hun har skrevet roman om en 19-åring som nesten går under av ensomhet, fordi hun vil det.
- Min generasjon setter ord på følelser og er veldig opptatt av eget følelsesliv. Dette har jeg ikke møtt hos dem som er eldre, sier forfatter Birger Emanuelsen.
- Vi har vært med på å endre holdninger, det er jeg sikker på. Selv om oppmerksomheten legger seg etter at «Jeg mot meg» er over, er jeg overbevist om at det roer seg på et høyere nivå.
Hvor du er, hva du gjør, når du skal stå opp, når du skal låses inne, hvor mange ting du har på rommet ditt, om du har spor av dop i urinen, hvor mye du skal ringe, og hvem du har besøk av. Alt kontrolleres i fengselet.
Mye av jobben for ansatte på Bredtveit kvinnefengsel går med til å motivere innsatte til å søke hjelp til å bearbeide handlingene sine, forteller verksmester Britt Aas-Torkildsen.
Kjenslene mine, er dei mine eller legemiddelindustrien sine? Nokre dagar kjenner eg deg. Ditt nærvær er tydeleg. Som du grip rundt hjartet mitt! Eit band som strammar til. Du kan komme som lyn ifrå klår himmel. Dagane utan deg er ikkje tomme.
Karl Ove Knausgård har kommet med en roman igjen, og Aftenposten gjorde et stort nummer av det, siden «Min Kamp»romanene sluttet med at han skrev at han skulle slutte å være forfatter. Men det var jo en roman. Formen hans er besnærende.