Barnet i vogna gråter. Moren bøyer seg ned. Bekymringsrynker i panna er på plass når hun lurer på hva som er i veien. Etter en stund smiler barnet, og mors ansikt lyser opp.
Balansen mellom ressurser og krav, mellom anstrengelse og restituering, er ofte vanskelig å finne. Hvordan få større kontroll? Fordi vi har så mange ting vi synes vi bør gjøre, ender vi til slutt opp med å bli utslitt.
- I ett og et halvt år satt jeg bare og ventet på at klokken skulle blir tre, så jeg kunne løpe hjem og møte veggen, forteller Anders Kvammen, som har laget tegneserieroman om tiden på ungdomsskolen. - Tenk at jeg kom meg gjennom den!
- Min generasjon setter ord på følelser og er veldig opptatt av eget følelsesliv. Dette har jeg ikke møtt hos dem som er eldre, sier forfatter Birger Emanuelsen.
Mye av jobben for ansatte på Bredtveit kvinnefengsel går med til å motivere innsatte til å søke hjelp til å bearbeide handlingene sine, forteller verksmester Britt Aas-Torkildsen.
- Bulimi er den spiseforstyrrelsen vi snakker minst om, men som er mest utbredt. Du kan ikke se på noen at de har bulimi. Den ødelegger helsen, ikke minst munnhelsen.
- Vi har vært med på å endre holdninger, det er jeg sikker på. Selv om oppmerksomheten legger seg etter at Jeg mot meg er over, er jeg overbevist om at det roer seg på et høyere nivå.
Jeg legger ikke merke til dem idet jeg dumper ned foran dem på den eneste ledige setet i bussen. Ved siden av meg sitter en kvinne med blikket stivt rettet framover. Vil ikke forstyrres. Akkurat som meg. Perfekt.
- Jeg har en sterk fascinasjon for det vanlige livet. Det ser vanlig ut, men er fantastisk og inneholder mye dramatikk. Hun kommer skridende inn på kafeen, kledd i lyst skjørt og blomstrete bluse, med en svart frakk over.
Mange opplever at utseendet deres avgjør om de duger som menneske eller ikke. Det perfekte mange strever etter, er konstruert og kunstig. Utseende er mer enn før blitt ensbetydende med identitet.