Psykisk helse
12.08.2016
- Det er her, rett her borte, jeg er helt sikker! sa Johanne idet en bjørkegrein sveipet over hodet mitt. Hun gikk rett foran meg, fordi hun visste hvor vi skulle, eller i alle fall i hvilken retning.
Stien fra sjøkanten opp gjennom skogen og bort til hytta hennes skulle være rett her borte. Vi hadde regnet ut at vi akkurat rakk en rask tur ned til havnen og opp igjen, før Berit skulle komme til grill og vin. Disse sommerkveldene, det gjelder å ta vare på dem, sa vi. Den er så fin den turen, det får vi til, sa vi samtidig. Ti minutter ned, femten minutter opp, kanskje fortere på den andre stien som går forbi de gamle hyttene. Johanne har pulsklokke som måler alt. Hun har nok greie på det, tenkte jeg.
Les merJeg stoppet litt for å ta ut granbar fra skoene. Johanne gikk litt fram og li
