Fagpressenytt

Innenfor de doble piggtrådgjerdene er det et atskilt samfunn. Egentlig ligger Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt vakkert til, med grønne områder og boliger, barnehage og skole rundt omkring. Men gjerdene, den store jernporten og den låste svingdøren bryter idyllen. Fengselet har fire soningsavdelinger inne på området, arbeidsstue, skole- og biblioteksbygning, kontorer og lagerbygninger. I skolebygningen sitter Ylva (43). Hun heter egentlig noe annet, men kaller seg dette av hensyn til foreldrene sine, forteller hun.

- Jeg kommer fra et bittelite sted oppe i nord, hvor alle kjenner alle.



Brostein og marihøne Omtrent femten kvinner i ulike aldre går forbi i gangen. Alle kommer fra morgenmøtet og skal starte dagens gjøremål. Noen skal ha undervisning i klasserommene, noen skal på anleggsgartnerkurset i Nav-regi. Biblioteket har utgang til en hage, men det er ikke noen trapp ned fra døren nå, for kursdeltakerne holder på med å legge brostein her. Ylva tar et hopp ned og går ut i hagen. Den er atskilt fra luftegården på den ene siden og de andre avdelingene på den andre siden med høye gjerder.

- Her skal vi ha en marihøne, for det symboliserer frihet og håp, sier Ylva og peker litt til venstre for en haug med grus. Litt bortenfor står en anleggsgartner og viser hvordan steinene skal presses ned når de er lagt i sirkelmønsteret.

- For å klare å sone må du forsone deg med det du har gjort, og du må ha et tilbud å gå til, sier Ylva. Hun er dømt for narkotika- og ulovlig våpenbesittelse.

- Da jeg skrev til foreldrene mine om at jeg sonet, hadde det g