Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bedre Skole
Bedre Skole er Utdanningsforbundets forum for pedagogisk debatt, og tar i artikler, reportasjer og intervjuer opp aktuelle pedagogiske og skolepolitiske spørsmål.
Stadig flere barn og unge ser ut til å oppleve stress i den grad at de har behov for hjelp fra helsevesenet. Skolen bidrar sannsynligvis til denne utviklingen, og det er nødvendig at skole og helsevesen nå går sammen for å finne ut hvordan man kan snu denne utviklingen, sier avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth ved Rikshospitalet.
Djupedals-utvalget hadde til oppgave å foreslå tiltak for et trygt psykososialt skolemiljø. Et av tiltakene var at normkritiske perspektiver skulle innarbeides på alle nivåer i utdanningsløpet. I denne artikkelen diskuteres hva slike perspektiver innebærer og hvordan de kan anvendes i skolen, blant annet i arbeidet med demokrati og kritisk tenkning.
Kunnskapsløftets fagplan i engelsk på videregående får kritikk for å være for omfattende og vag, og for at den oppmuntrer til overflatisk undervisning. Læreplanen vil allikevel fungere der læreren har en god læreplanforståelse og tilstrekkelig faglig og pedagogisk kompetanse til å utnytte mulighetene som ligger i den.
Kirsten Tveitereid tar i dette nummeret av Bedre Skole for seg et tema som vi ikke har skrevet så mye om, men som er en underliggende problemstilling i alt vi gjør: Hva slags pedagogisk litteratur trenger lærerne?
Sidan kommunane fekk det fulle økonomiske ansvaret for drift av grunnskulen, har mange små skular blitt lagde ned. Det blir hevda at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større skulane. Men det finst ikkje fagleg dekning for ein slik påstand.
Nederlandske Kennisnet har beskrevet læringsanalysen slik: Styrker ved læringsanalyse: • Læringsanalyser kan følge læringsprosesser og registrere data løpende underveis.
En database med detaljerte opplysninger om skoler og elever skal gjøre det lettere å sammenligne danske skoler med hverandre. Det rettes sterk kritikk mot at databasen skal inneholde opplysninger om elevers etniske bakgrunn.
Kunstdidaktisk praksis i skolesammenheng bør undersøkes og utvikles, slik at elevene kan få enda mer ut av møtet med aktive kunstnere. Et eksempel viser hvordan kunstnere og lærere kan samarbeide om alternative måter å la elever møte samtidskunst på.