Bedre Skole
16.09.2016
Stadig flere barn og unge ser ut til å oppleve stress i den grad at de har behov for hjelp fra helsevesenet. Skolen bidrar sannsynligvis til denne utviklingen, og det er nødvendig at skole og helsevesen nå går sammen for å finne ut hvordan man kan snu denne utviklingen, sier avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth ved Rikshospitalet.
Stress er en naturlig del av livet, og vi må alle oppleve stress av og til, sier Diseth. Hver gang barnet skal bevege seg videre over i et nytt utviklingstrinn for nye ferdigheter og ny innsikt, vil det nødvendigvis bli utfordret, og dermed oppleve stress i større eller mindre grad. Problemet oppstår når vi utsetter barnet for situasjoner som overskrider dets kapasitet og mulighet til å skape mening og sammenheng. Denne form for stress blir uoverkommelig og uløselig, og det medfører at barnet ikke klarer å gjøre opplevelsen til en nyttig erfaring til senere bruk. Erfaringen kan da i stedet bli lagret som kroppslige, sansemessige og følelsesmessige delhukommelser som får leve sitt eget liv og som ikke kan uttrykkes gjennom et verbalt språk.
Kroppens eget språk Når barnet dermed ikke innehar et verbalt språk for å uttrykke belastninger og følelser, så begynner i stedet kroppen å kommunisere med sitt eget språk. Dette kroppslige språket kan være smerter i mage, hode eller rygg, eller generell tretthetsfølelse. I de mest alvorlige tilfellene kan uttrykksformen være kramper, lammelser, blindhet og døvhet. Når barnet får profesjonell hjelp med «å oversette» det kroppslige uttrykket til verbalt språk, så kan disse symptomene forsvinne.
Diseth anslår at rundt 30 prosent av alle barn og unge erfarer kroppslige plager på grunn av stress, 10-15 prosent av disse er så alvorlige at de trenger hjelp fra helsevesenet. De mest alvorlige tilfellene, med lammelser o.l. , utgjør under én prosent. Selv har hans klinikk 40 til 60
Gå til medietKroppens eget språk Når barnet dermed ikke innehar et verbalt språk for å uttrykke belastninger og følelser, så begynner i stedet kroppen å kommunisere med sitt eget språk. Dette kroppslige språket kan være smerter i mage, hode eller rygg, eller generell tretthetsfølelse. I de mest alvorlige tilfellene kan uttrykksformen være kramper, lammelser, blindhet og døvhet. Når barnet får profesjonell hjelp med «å oversette» det kroppslige uttrykket til verbalt språk, så kan disse symptomene forsvinne.
Diseth anslår at rundt 30 prosent av alle barn og unge erfarer kroppslige plager på grunn av stress, 10-15 prosent av disse er så alvorlige at de trenger hjelp fra helsevesenet. De mest alvorlige tilfellene, med lammelser o.l. , utgjør under én prosent. Selv har hans klinikk 40 til 60


































































































