Fagpressenytt

For det er et mysterium at så mange barn og unge, ofte fra ressurssterke hjem, velger å vende ryggen til en skole som er mer opptatt av tilpasset undervisning enn skolen var for bare få generasjoner tilbake.
Men det største mysteriet er kanskje at hvert barn som ikke klarer å gå på skolen, har sin egen helt individuelle historikk. At det ikke finnes løsninger som kan overføres direkte fra ett barn til et annet. Men kanskje finnes det noen spor, eller et mønster, som kan bidra til at både skolen, hjemmet og samfunnet kan hjelpe barna videre?
Eller finnes svaret i det mange oppfatter som en aggressiv skolepolitikk, med skyhøye krav til prestasjoner, der det bare er superlativet best som gjelder, og de fleste har glemt hva dette adjektivet heter i positiv, nemlig god.

Tre hovedgrupper
Forfatterne «samler» skolevegrerne i tre hovedgrupper, men understreker at skolevegring er et paraplybegrep som dekker en lang rekke utfordringer barn og unge møter i skolen. De tre gruppene er barn med diagnoser, barn som sliter med angst og depresjon, og barn som opplever mobbing og et dårlig skoleeller hjemmemiljø. Den