Fagpressenytt

I et lite møterom, på en stor skole i Trøndelag, sitter Silje med ei rosa mappe i hendene. Hun heter egentlig noe annet, men vil være anonym. Forklaringen på hvorfor hun vil det fin es i mappa hun holder. Forsiktig skyver hun den over bordet.
– Jeg har jo lagt saken bort, og da jeg så gjennom denne mappa, ble jeg litt overrasket. Alt dette på grunn av et lite dikt, sier Silje.
I mappa ligger brev fra rektor, fylkesdirektør, advokat, lege, fagforening og fra henne selv. De ble skrevet mellom 2014 og 2016, men fortsatte å prege livet hennes fram til i dag.
Diktet
Det hele startet i januar 2014. Silje, som jobber ved en videregående skole i Trøndelag, sitter hjemme i leiligheten sin. Ute er det mørkt, og hun har tatt fram ei notatbok. Hun pleier å skrive ned tankene sine, og akkurat nå tenker hun på karaktersetting. Det er det arbeidsdagene handler om nå, og det er særlig karakterene i orden og oppførsel hun sliter litt med.
– Jeg synes av og til det er litt synd på elevene når vi lærere sitter og diskuterer om de skal bli satt ned. Hvis du får en dårlig karakter i matte, så kan du ta matte opp igjen. Men hvis du får nedsatt orden og adferd, så står den resten av livet.
Hun skriver et dikt som hun kaller «Karaktermøter», og tar et bilde av det med mobilen.
– Jeg hadde skrevet et annet dikt samtidig, og for å spare på dem sendte jeg bildene til meg selv på Messenger.
Noen dager senere legger hun diktet ut på Facebook. Silje registrerer fornøyd at hun får både «likes» og og kommentarer.
Men noen dager senere får Silje en e-post fra rektor på skolen der hun jobber. Hun kalles inn til et møte påfølgende dag. Årsaken står det ingentin