Fagpressenytt

Et viktig innlegg i ordskiftet om integrering, det flerkulturelle Norge og religionsdialog, har kommet fra Mohammed Osman Rana, oppvokst i Tønsberg og tidlig aktiv som samfunnsengasjert skribent i lokalavisen Tønsberg blad.

Kulturforskjeller i praksis kom ut for første gang for over 20 år siden. Den har vært en viktig bok for alle som arbeider med innvandrere og flyktninger og naturlig nok på pensum i relevante fag. Flere ganger har den kommet i revidert utgave. 6.

Resultater fra PISA blir brukt som styringsverktøy for skoleutvikling, uten at testingen helt er forstått. Forskere ved Universitetet i Oslo har påvist åpenbare mangler i offentlighetens kunnskapsgrunnlag.

Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer? I så fall bør man undersøke om det å gå over til andre sjangere og andre skrivemåter kan bidra til at lærere opplever den pedagogiske litteraturen som mer relevant og

Jostein Riiser Kristiansen har doktorgrad i astrofysikk fra UiO. Han jobber på Høyskolen i Oslo og Akershus som førsteamanuensis. I 2014 mottok han utmerkelsen «årets foreleser» fra høyskolens studenter.

Når digital teknologi brukes i engelskundervisningen, må det være et krav at teknologien tjener engelskfaget. Seks eksempler fra grunnskolen og videregående skole viser hvordan lærere bidrar til å styrke elevenes digitale ferdigheter i engelsk, samtidig som de styrker elevenes engelskkompetanse på andre områder.

Bruk av video i matematikkundervisningen er blitt langt enklere enn det var for bare få år siden. Har du ikke prøvd det selv, så er det verd et forsøk. Her beskrives noen viktige prinsipper og metoder for produksjon av gode matematikkvideoer.

Matematikkompasset brukes til å utvide læreres praksis i møte med elever i matematikkvansker. Gjennom å visualisere samspill, intensjonene med opplæringen og matematiske handlinger kan dette redskapet bidra til å sette retning for elevers ønskede utvikling.

Mange vegrer seg for å bli skoleledere fordi oppgavene er for mange og uklare, arbeidspresset er stort, og opplæringen er utilstrekkelig, sier førsteamanuensis Marit Aas ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning i et intervju på Universitetet i Oslo sine nettsider.

Unge med bakgrunn fra barnevernsinstitusjon ønsker seg ofte fortsatt støtte fra barnevernet, selv etter fylte 20 år.