Bedre Skole
25.11.2016
Norske elever har store utfordringer med selvdisiplin i læringssituasjoner med bruk av data. Selv ambisiøse elever opplever konflikt mellom skolearbeidet og lysten til å besøke ikke-faglige nettsider, sosiale medier eller spille spill her og nå. Lærerne mangler verktøy for å ta tak i dette. Resultatet er stress og forstyrrelser i klasserommet for både elev og lærer.
I flere tiår har norske ministre med ansvar for skole vært «eintydig entusiastiske til meir IKT i skulen» (Todal, 2015). Entusiasmen kan illustreres med tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsens utsagn om at «Jeg vil oppfordre skolen til å bruke nett og sosiale medier så mye som mulig» (Nilsen, 2011). En vending i Kunnskapsdepartementets syn på IKT i skolen inntraff i februar 2015: «Eg (Torbjørn Røe Isaksen) meiner det har vore ein stor og litt naiv politisk entusiasme for IKT i norsk skule dei seinaste tiåra... (F)or mykje av denne satsinga har vore prega av eit ønske om å vera moderne» (Todal, 2015). Men dagens situasjon med PC-er til alle elever i videregående skoler er influert av politiske vedtak i forbindelse med Kunnskapsløftet som skolereform: Norske utdanningsmyndigheter lanserte det å «bruke digitale verktøy» som én av fem grunnleggende ferdigheter. Det finnes knapt nok noen som ikke ønsker at elevene skal ta i bruk teknologi i læringens tjenester: skolen skal forberede for fremtiden, og teknologi er opplagt et av svarene på fremtidens utfordringer.
For å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes såkalte grunnleggende ferdigheter gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen, er kravet i dag om å oppøve digitale ferdigheter integrert i kompetansemålene i læreplanene i nær sagt alle skolefag. For å skape muligheter for å ivareta intensjonene, valgte alle norske fylker en ordning med at elevene i videregående skoler skulle ha tilgang til datamaskiner på skolen, enten gjennom kjøpsordning eller utlånsordning. (Noen norske kommuner har tilsvarende satsning for en rekke grunnskoler, men dette ligger utenfor denne artikkelens fokus).
Formålet med denne artikkelen er å gjengi fra en statistisk undersøkelse hvordan læreres mestringsforventninger til det å lykkes med 1) å lede klasser der elevene har hver sin datamaskin og tilgang til internett (slik det faktisk er tilfelle i de aller fleste undervisningssituasjoner i videregående skoler), og 2) å undervise ved hjelp av IKT slik at de fleste (herunder også de svakeste) kan forstå lærestoffet.
Læreres forventninger om å mestre
Læreres profesjonelle vekst er en viktig ambisjon for norsk utdanningspolitikk, og læreres mestringsforventninger til de ulike aspekter ved undervisningsjobben som bidrar til undervisningskvalitet, er viktig for at lærere skal oppleve dyktiggjøring og profesjonell vekst i rolleutøvelsen. De første erfaringene lærere har med å undervise kan oppleves som utfordrende: situasjonene er ofte komplekse, og lærere må ta stilling til flere, ofte uforutsette, ting som skjer samtidig. Dette skaper lett en overbelastning av arbeidsminnet og stress hos uerfarne lærere når beslutninger må tas (Leinhardt & Greeno, 1986). Men gjennom erfaring lærer lærere seg å håndtere komplekse beslutningssituasjoner på en bedre måte: kunnskapen blir prosedyralisert (Anderson, 1982). Dermed reduseres den kognitive overbelastningen som nybegynnere opplever. Etter den første fasen med overlevelse som mål, vil gjerne lærere søke etter å konsolidere sitt pedagogiske repertoar og etter hvert eksperimentere i rolleutøvelsen for å mestre nye utfordringer (Huberman, 1989). Det finnes flere studier som dokumenterer at læreres profesjonelle vekst faktisk har - med forbehold om noen nyanser - sammenheng med bedre elevprestasjoner (Rivkin et al. , 2005; Rockoff, 2004). Men studiet av læreres mestringsforventninger av ulike aspekter som har me
Gå til medietFor å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes såkalte grunnleggende ferdigheter gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen, er kravet i dag om å oppøve digitale ferdigheter integrert i kompetansemålene i læreplanene i nær sagt alle skolefag. For å skape muligheter for å ivareta intensjonene, valgte alle norske fylker en ordning med at elevene i videregående skoler skulle ha tilgang til datamaskiner på skolen, enten gjennom kjøpsordning eller utlånsordning. (Noen norske kommuner har tilsvarende satsning for en rekke grunnskoler, men dette ligger utenfor denne artikkelens fokus).
Formålet med denne artikkelen er å gjengi fra en statistisk undersøkelse hvordan læreres mestringsforventninger til det å lykkes med 1) å lede klasser der elevene har hver sin datamaskin og tilgang til internett (slik det faktisk er tilfelle i de aller fleste undervisningssituasjoner i videregående skoler), og 2) å undervise ved hjelp av IKT slik at de fleste (herunder også de svakeste) kan forstå lærestoffet.
Læreres forventninger om å mestre
Læreres profesjonelle vekst er en viktig ambisjon for norsk utdanningspolitikk, og læreres mestringsforventninger til de ulike aspekter ved undervisningsjobben som bidrar til undervisningskvalitet, er viktig for at lærere skal oppleve dyktiggjøring og profesjonell vekst i rolleutøvelsen. De første erfaringene lærere har med å undervise kan oppleves som utfordrende: situasjonene er ofte komplekse, og lærere må ta stilling til flere, ofte uforutsette, ting som skjer samtidig. Dette skaper lett en overbelastning av arbeidsminnet og stress hos uerfarne lærere når beslutninger må tas (Leinhardt & Greeno, 1986). Men gjennom erfaring lærer lærere seg å håndtere komplekse beslutningssituasjoner på en bedre måte: kunnskapen blir prosedyralisert (Anderson, 1982). Dermed reduseres den kognitive overbelastningen som nybegynnere opplever. Etter den første fasen med overlevelse som mål, vil gjerne lærere søke etter å konsolidere sitt pedagogiske repertoar og etter hvert eksperimentere i rolleutøvelsen for å mestre nye utfordringer (Huberman, 1989). Det finnes flere studier som dokumenterer at læreres profesjonelle vekst faktisk har - med forbehold om noen nyanser - sammenheng med bedre elevprestasjoner (Rivkin et al. , 2005; Rockoff, 2004). Men studiet av læreres mestringsforventninger av ulike aspekter som har me
