Bedre Skole
25.11.2016
I Bot og bedring har Torfinn Langelid skrevet et kinderegg av ei bok.
Ikke bare gir han ei innsiktsfull framstilling av «fengselundervisninga si historie i Noreg», slik bokas undertittel lyder, men han formidler også sentrale utviklingstrekk i fengselsvesenets utvikling generelt, samt viser tydelig hvordan byråkratiet ikke alltid følger opp politiske vedtak som blir gjort.
Med mangeårig fartstid innen fengselsundervisninga og kriminalomsorgen, noe som resulterte at han i 2012 ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og med et hovedfag i historie, har Langelid solid faglig ballast til å gi seg i kast med å systematisere og formidle fengselsundervisningas mangslungne historie.
Langelid gir en kronologisk framstilling av fengselsundervisninga, fra 1800-tallets religiøse opplæring, i håp om åndelig forandring og forbedring hos fangene, til utdanning som menneskerettighet og ett av flere virkemiddel i kriminalomsorgen. Samtidig som han viser hvordan endringer i fengselsvesenet har skjedd som følge av impulser fra utlandet, dokumenterer han hvordan fengselsundervisninga har vært gjenstand for konflikt mellom fengselsmyndigheter og skoleverket, mellom fagpersoner, politikere og byråkrater.
Bot og bedring er ingen prangende «coffe-table-book», snarere tvert imot, og det var nok heller ikke Langelids intensjon å gi en lettvint og glanset framstilling av fengselsundervisningas historie. Boka er preget av forfatterens solide kunnskaper, og hans engasjement skinner tydelig gjennom, noe som gjør framstil
Gå til medietMed mangeårig fartstid innen fengselsundervisninga og kriminalomsorgen, noe som resulterte at han i 2012 ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og med et hovedfag i historie, har Langelid solid faglig ballast til å gi seg i kast med å systematisere og formidle fengselsundervisningas mangslungne historie.
Langelid gir en kronologisk framstilling av fengselsundervisninga, fra 1800-tallets religiøse opplæring, i håp om åndelig forandring og forbedring hos fangene, til utdanning som menneskerettighet og ett av flere virkemiddel i kriminalomsorgen. Samtidig som han viser hvordan endringer i fengselsvesenet har skjedd som følge av impulser fra utlandet, dokumenterer han hvordan fengselsundervisninga har vært gjenstand for konflikt mellom fengselsmyndigheter og skoleverket, mellom fagpersoner, politikere og byråkrater.
Bot og bedring er ingen prangende «coffe-table-book», snarere tvert imot, og det var nok heller ikke Langelids intensjon å gi en lettvint og glanset framstilling av fengselsundervisningas historie. Boka er preget av forfatterens solide kunnskaper, og hans engasjement skinner tydelig gjennom, noe som gjør framstil
