Som nybakt mor har jeg tenkt en del på vår praksis ved blodprøvetaking av de aller minste og aller mest sårbare blant oss, spebarna. De føler smerte som oss, men har ikke et språk for å uttrykke det, annet enn ved gråten. Hvordan kan vi gi dem et mildest og tryggest mulig møte med prøvetaking?