Fagpressenytt

En av de store utfordringene for morgendagens helsetjeneste [1] vil være å utvikle gode tjenester og ta i bruk støttende teknologi slik at forebygging, egeninnsats eller tidlig intervensjon blir sentrale aktiviteter. Slike proaktive tjenester betyr mye for trygghet, livsglede og aktivt hverdagsliv, trivsel og mestring for alle i ulike livsfaser. Gode fysiske og sosiale aktiviteter er viktig i et folkehelseperspektiv og bidrar til at eldre kan være uavhengige og oppleve god livskvalitet lengre [2]. Tiltakende fysisk inaktivitet eller færre sosiale møteplasser seint i livet kan gi helsemessige komplikasjoner som fysisk funksjonstap med kortere skrittlengde og lavere ganghastighet, økt risiko for fall, forverret kognitiv funksjon, nedsatt immunforsvar og motstandskraft samt mistrivsel og redusert livskvalitet.
Velferdsteknologi forventes å være en del av løsningene på dagens og fremtidens omsorgsutfordringer. Det er gjort mye for å realisere ideene fra «Innovasjon i Omsorg» [3], om å prøve ut og ta i bruk ny teknologi for å mestre dagliglivet og bidra til trivsel og trygghet for tjenestemottakere i primærhelsetjenesten. Velferdsteknologi skal bidra til trygge rammer og forenkle hverdagen både for tjenestemottakere, pårørende og helsepersonell [4]. «Innovasjon i Omsorg» tok også opp behov for næromsorg, og hvordan stimulere og mobilisere i lokalsamfunnet eller på tvers av generasjoner.
I dette essayet vil vi diskutere noen prosjekterfaringer der mobil trygghetsalarm, lokaliseringsteknologi (GPS) og nettbrett har bidratt til at brukere har opprettholdt funksjonsnivået, kjent seg sosialt inkludert og gitt uttrykk for trivsel og glede. Vi vil argumentere for at slik teknologi er naturlige hjelpemidler for å støtte eller veilede personen i enkle, dagligdagse aktiviteter, eller avlaste pårørende fordi de kan bidra til økt aktivitet og hverdagsmestring ved å opprettholde aktivitet, og samtidig kjenne seg trygg og godt sosialt inkludert.

Eksempler på aktivitet og velferdsteknologi
Universitetet i Oslo og SINTEF har sammen med norske kommuner gjennomført en rekke innovasjonsprosjekter og undersøkt om og hvordan eldre brukere og personer med demens kan ha nytte av velferdsteknologi. Mange har pekt på at velferdsteknologi oppleves «kaldt» og upersonlig. Studiene våre har derimot vist at tilpasset bruk av velferdsteknologi kan gi trygghet, frihet, egenmestring og kan motivere til fysisk aktivitet og engasjement [5]. Nis Peter Nissen, direktør i Alzheimerforeningen, Danmark sier så betegnende at «Velferdsteknologi handler ikke om teknologi, men om mennesker» [6]. Velferdsteknologi vil derfor i økende grad og i de fleste tilfellene integreres som en del av en tjeneste. Da vil spørsmål om hvordan tjenesten er organisert være avgjørende for bruken og nytten av velferdsteknologi. Vi vil derfor presentere noen eksempler på velferdsteknologi, bruk og erfaringer spesielt knyttet til fysiske og sosiale aktiviteter.
Mobil trygghetsalarm
En mobil trygghetsalarm gjør at bruker kan ta med seg alarmen ut på tur, og trykke på en alarmknapp for å tilkalle hjelp dersom det skulle være behov for dette. Alarmen kan gå til pårørende, frivillige eller til en alarmsentral i kommunal eller privat regi. Ved utløst alarm kan det automatisk opprettes toveis kommunikasjon mellom bruker og alarmmottaker. En mobil trygghetsalarm inneholder også en GPS (Global Position System) slik at man kan få hjelp til å lokalisere hvor den som påkaller hjelp befinner seg.
En amerikansk studie [7] viste at en viktig årsak til at mange eldre ikke er fysisk aktive, er at de er redde for å falle eller redde for å skade seg, noe som igjen begrenser deres fysiske aktivitetsnivå. En finsk undersøkelse [8] løftet også frem opplevelse av utrygghet og frykt for skade som en begrensende faktor for fysisk aktivitet.
Erfaringer fra intervjuer med brukere