Undersøkelsen ble gjennomført av Fysioterapeutens samarbeidspartner @Smerteskolen. I alt 187 deltok og et stort flertall av dem som svarte er under 34 år.
57 av dem som deltok kommenterte i tillegg begrunnelsen for valgene sine. Enkelte var til dels nådeløse, og kom med anklager om at avtalefysioterapeuter ikke følger med på fagutviklingen, at det ikke stilles krav til fagutvikling, at de tviholder på hjemlene og selger dem til overpris. Alle svarene er anonymisert.
Dette mener Engeseth
Elin Engeseth, NFF spesialist i psykomotorisk fysioterapi, har vært NFFs representant i flere offentlige utvalg om finansieringsordningen. Hun har selv hatt driftsavtale, en avtale hun hadde til hun fylte 70 år.
- Det er på mange måter forståelig at de unge er negative. De opplever at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet, og spesielt vanskelig å få et driftstilskudd. Derfor er det viktig at vi eldre tar dem på alvor og deltar i debatten. Samtidig må den tas på rette premisser. Vi må forholde oss til hva som ligger til grunn for ordningen og hvilke elementer som er førende for videreutvikling av fysioterapitjenester. Derfor velger jeg å uttale meg, sier Engeseth.
Kommuner og folketrygden
Til grunn ligger at ordningen ble innført av helsemyndighetene i 1984. Før det sendte fysioterapeuter i privat praksis refusjonskrav til lokale trygdekontor.
-Det ble etter hvert skjev fordelingen utover landet, og staten fant det nødvendig å bidra til en fordeling av tjenestene, samt overvåke utgiftene. Etter drøftinger som gikk over to stortingsperioider, ble ordningen vedtatt enstemmig i Stortinget, sier Engeseth.
Dermed ble pengene fra folketrygden (takstene) reduser og beløpet oversendt til kommunene. De opprettet driftsavtaler eller ansatte fysioterapeuter. Fysioterapeuter som drev praksis i en
