Fysioterapeuten
10.06.2020
Innledning
Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til langvarige funksjonsnedsettelser og redusert selvstendighet i daglige aktiviteter. I Norge rammes ca. 12.000 personer av hjerneslag hvert år, og en tredel av disse får varige funksjonsnedsettelser (1). Antallet er estimert til å kunne øke med 50% i løpet av de neste 20 årene, hvis forebygging av sykdommen ikke blir mer effektiv (2). For å kunne møte frem
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
tidens utfordringer, er kunnskap om hva som skaper god rehabiliteringsvirksomhet på ulike nivå i helsetjenesten vesentlig.
Hjerneslag kan påvirke pasientens daglige liv og utførelse av motoriske og kognitive aktiviteter, avhengig av skadens lokalisasjon, pasientens komorbiditet og egne ressurser (3). Forskning viser at tverrfaglig døgnrehabilitering i spesialisthelsetjenesten bedrer funksjon, og øker muligheten for å komme hjem til egen bolig og gjenvinne selvstendighet i daglige gjøremål (4). Nasjonale retningslinjer anbefaler at rehabiliteringen starter så tidlig som mulig for å gjenvinne tapte funksjoner, da de første tre månedene har vist seg å være den mest sensitive perioden for å påvirke hjernens plastisitet (5).
Suksesskriteriene for tverrfaglig døgnrehabilitering er teamarbeid med høy grad av brukermedvirkning og koordinering, strukturerte møter med pasient og pårørende, pasientopplæring og målsetningsarbeid (5, 6). I tillegg til tidlig mobilisering og fokus på målrettet oppgaverelatert trening og intensitet 30-60 minutter fem dager i uken, er tidlig kontakt og planlegging med samarbeidspartnere ved behandlingssted betydningsfulle faktorer som trekkes fram i rehabiliteringsinnholdet (5, 7).
Det er imidlertid få studier som har evaluert tverrfaglig rehabilitering etter hjerneslag i norske sykehus. En studie fra Rønning og Guldvog (1998) viste at pasienter med moderate eller alvorlige funksjonsutfall etter hjerneslag hadde best nytte av spesialisert døgnrehabilitering i sykehus, målt med grad av selvstendighet i daglige primære gjøremål med Barthel Index (8).
For å kunne legge opp til individtilpasset rehabilitering etter hjerneslag, er det hensiktsmessig å kartlegge pasientens motoriske og kognitive funksjonsutfall med bruk av standardiserte måleredskaper. Rehabiliteringsavdelingen, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF, har siden 2010 systematisk kartlagt slagpasienter med kartleggingsverktøyet Functional Independence Measure (FIM). Det er ikke tidligere publisert norske studier med bruk av FIM som funksjonsmål etter tverrfaglig døgnrehabilitering i sykehus.
Systematisk kartlegging av pasienter med hjerneslag som mottar døgnrehabilitering er nødvendig for å øke kunnskap om funksjon og funksjonsendringer hos den enkelte, og for å utvikle effektive behandlingsforløp (9, 10).
Hensikten med denne studien var å beskrive grad av selvstendighet i daglige primære aktiviteter, målt med FIM, hos pasienter med hjerneslag, før og etter spesialisert rehabilitering i sykehus. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke faktorer som hadde størst betydning for funksjonsendringene, målt med FIM, ved utreise.
Materiale og Metode
Design
Studien hadde et prospektivt kohortdesign basert på registrering av funksjon ved innkomst og utreise hos pasienter med hjerneslag ved tverrfaglig døgnrehabilitering i sykehus. Prosjektet ble vurdert som en kvalitetssikringsstudie hos Regional Etiske komite (REK nr. 2013/2247), og godkjent hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD nr. 37859).
Utvalg
Totalt 294 pasienter med hjerneslag (infarkt eller blødning) mottok primærrehabilitering ved Sykehuset Levanger i perioden 2010-2014, og ble vurdert for inklusjon. FIM-skåring ved innkomst og utreise, samt opphold over fem dager var inklusjonskriterier. Av disse fylte 213 inklusjonskriteriene og ble inkludert i analysene (Figur 1).
Følgende data ble hentet ut til studien ved retrospektiv journalgjennomgang: FIM-skåringer ved innkomst og utreise, informasjon om kjønn, alder, sivil status, lengde på oppholdet, innleggelses- og utreisested ble samlet inn og kategorisert; sivilstatus (gift/samboer, bor alene), lengde på oppholdet (antall dager) og innleggelses- og utreisested (egen bolig, sykehjem, kommunal-/annen opptreningsinstitusjon, annen sykehusavdeling).
Pasientene var overflyttet til Rehabiliteringsavdelingen etter akutt behandling i egen slagenhet, fra andre sykehus i helseregionen, fra kommunale døgntilbud og fra eget hjem kort tid etter hjerneslaget.
Primærrehabilitering: Struktur og organisering
Kriteriene for primærrehabilitering ved sykehuset var at pasientene hadde omfattende funksjonsutfall, behov for tverrfaglig tilnærming og intensiv trening (11).
Hovedmålet med slagrehabiliteringen var å redusere funksjonsnedsettelsene slik at pasienten kunne gjenvinne så mye som mulig av tidligere funksjonsnivå. Pasientene fulgte et standardisert rehabiliteringsforløp, hvor det tverrfaglige teamet ble tilpasset etter pasientens rehabiliteringsbehov. Fagpersonene besto av lege, sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og logoped. Pasientene fikk tilbud om daglig individuell trening av fysioterapeut og ergoterapeut, til sammen åtte til ti timer i uka. I tillegg kom trening og støttesamtaler med sykepleier, logoped, sosionom og andre teammedlemmer.
Teamet arbeidet sammen ut i fra en biopsykososial forståelse av funksjon, i et 24 timers-konsept. Dette innebærer fokus på trening både når det gjelder kroppsfunksjoner, ulike aktiviteter og på sosial deltakelse. Evaluering og justering av mål og tiltak i den individuelle rehabiliteringsplanen foregikk på tverrfaglige møter, der pasient og eventuelt pårørende deltok. De fysiske omgivelsene i avdelingen ga muligheter
Gå til mediet© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
tidens utfordringer, er kunnskap om hva som skaper god rehabiliteringsvirksomhet på ulike nivå i helsetjenesten vesentlig.
Hjerneslag kan påvirke pasientens daglige liv og utførelse av motoriske og kognitive aktiviteter, avhengig av skadens lokalisasjon, pasientens komorbiditet og egne ressurser (3). Forskning viser at tverrfaglig døgnrehabilitering i spesialisthelsetjenesten bedrer funksjon, og øker muligheten for å komme hjem til egen bolig og gjenvinne selvstendighet i daglige gjøremål (4). Nasjonale retningslinjer anbefaler at rehabiliteringen starter så tidlig som mulig for å gjenvinne tapte funksjoner, da de første tre månedene har vist seg å være den mest sensitive perioden for å påvirke hjernens plastisitet (5).
Suksesskriteriene for tverrfaglig døgnrehabilitering er teamarbeid med høy grad av brukermedvirkning og koordinering, strukturerte møter med pasient og pårørende, pasientopplæring og målsetningsarbeid (5, 6). I tillegg til tidlig mobilisering og fokus på målrettet oppgaverelatert trening og intensitet 30-60 minutter fem dager i uken, er tidlig kontakt og planlegging med samarbeidspartnere ved behandlingssted betydningsfulle faktorer som trekkes fram i rehabiliteringsinnholdet (5, 7).
Det er imidlertid få studier som har evaluert tverrfaglig rehabilitering etter hjerneslag i norske sykehus. En studie fra Rønning og Guldvog (1998) viste at pasienter med moderate eller alvorlige funksjonsutfall etter hjerneslag hadde best nytte av spesialisert døgnrehabilitering i sykehus, målt med grad av selvstendighet i daglige primære gjøremål med Barthel Index (8).
For å kunne legge opp til individtilpasset rehabilitering etter hjerneslag, er det hensiktsmessig å kartlegge pasientens motoriske og kognitive funksjonsutfall med bruk av standardiserte måleredskaper. Rehabiliteringsavdelingen, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF, har siden 2010 systematisk kartlagt slagpasienter med kartleggingsverktøyet Functional Independence Measure (FIM). Det er ikke tidligere publisert norske studier med bruk av FIM som funksjonsmål etter tverrfaglig døgnrehabilitering i sykehus.
Systematisk kartlegging av pasienter med hjerneslag som mottar døgnrehabilitering er nødvendig for å øke kunnskap om funksjon og funksjonsendringer hos den enkelte, og for å utvikle effektive behandlingsforløp (9, 10).
Hensikten med denne studien var å beskrive grad av selvstendighet i daglige primære aktiviteter, målt med FIM, hos pasienter med hjerneslag, før og etter spesialisert rehabilitering i sykehus. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke faktorer som hadde størst betydning for funksjonsendringene, målt med FIM, ved utreise.
Materiale og Metode
Design
Studien hadde et prospektivt kohortdesign basert på registrering av funksjon ved innkomst og utreise hos pasienter med hjerneslag ved tverrfaglig døgnrehabilitering i sykehus. Prosjektet ble vurdert som en kvalitetssikringsstudie hos Regional Etiske komite (REK nr. 2013/2247), og godkjent hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD nr. 37859).
Utvalg
Totalt 294 pasienter med hjerneslag (infarkt eller blødning) mottok primærrehabilitering ved Sykehuset Levanger i perioden 2010-2014, og ble vurdert for inklusjon. FIM-skåring ved innkomst og utreise, samt opphold over fem dager var inklusjonskriterier. Av disse fylte 213 inklusjonskriteriene og ble inkludert i analysene (Figur 1).
Følgende data ble hentet ut til studien ved retrospektiv journalgjennomgang: FIM-skåringer ved innkomst og utreise, informasjon om kjønn, alder, sivil status, lengde på oppholdet, innleggelses- og utreisested ble samlet inn og kategorisert; sivilstatus (gift/samboer, bor alene), lengde på oppholdet (antall dager) og innleggelses- og utreisested (egen bolig, sykehjem, kommunal-/annen opptreningsinstitusjon, annen sykehusavdeling).
Pasientene var overflyttet til Rehabiliteringsavdelingen etter akutt behandling i egen slagenhet, fra andre sykehus i helseregionen, fra kommunale døgntilbud og fra eget hjem kort tid etter hjerneslaget.
Primærrehabilitering: Struktur og organisering
Kriteriene for primærrehabilitering ved sykehuset var at pasientene hadde omfattende funksjonsutfall, behov for tverrfaglig tilnærming og intensiv trening (11).
Hovedmålet med slagrehabiliteringen var å redusere funksjonsnedsettelsene slik at pasienten kunne gjenvinne så mye som mulig av tidligere funksjonsnivå. Pasientene fulgte et standardisert rehabiliteringsforløp, hvor det tverrfaglige teamet ble tilpasset etter pasientens rehabiliteringsbehov. Fagpersonene besto av lege, sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og logoped. Pasientene fikk tilbud om daglig individuell trening av fysioterapeut og ergoterapeut, til sammen åtte til ti timer i uka. I tillegg kom trening og støttesamtaler med sykepleier, logoped, sosionom og andre teammedlemmer.
Teamet arbeidet sammen ut i fra en biopsykososial forståelse av funksjon, i et 24 timers-konsept. Dette innebærer fokus på trening både når det gjelder kroppsfunksjoner, ulike aktiviteter og på sosial deltakelse. Evaluering og justering av mål og tiltak i den individuelle rehabiliteringsplanen foregikk på tverrfaglige møter, der pasient og eventuelt pårørende deltok. De fysiske omgivelsene i avdelingen ga muligheter
