Fysioterapeuten
07.12.2018
Innledning
Fall er både den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken blant eldre. Omtrent 33% av befolkningen over 65 år og 50% av de over 80 år faller hvert år (1). For mange gir skadene redusert funksjon og livskvalitet, samtidig som det resulterer i store utgifter for samfunnet. Bare i løpet av det første året vil et gjennomsnittlig hoftebrudd koste stat og kommune ca. 340.000 kroner (2). I de kommende årene ventes en betydelig vekst i antall eldre, antall personer over 80 år vil være doblet innen to tiår (1). Dette taler for at fallforebyggende tiltak må prioriteres, både nå og i fremtiden.
«Styrkebølgen» er et fallforebyggende tiltak som gis til hjemmeboende eldre i Tromsø kommune. Målgruppen er eldre over 65 år som har falt eller er i faresonen for fall. Det gjøres blant annet ei tverrfaglig kartlegging i hjemmet, og det tilbys gruppetrening med fokus på styrke og balanse som er et av de viktigste tiltakene for å forebygge fall (3). Deltakerne får opplæring i et egentreningsprogram som de oppfordres til å gjøre hjemme. Det er dog usikkert i hvilken grad egentreningsprogrammet følges opp, og deltakerne gir uttrykk for at det er utfordrende å fortsette treningen alene etter endt gruppetilbud. Det retter seg derfor noen spørsmål knyttet til denne problemstillingen; finnes det motiverende og enkel teknologi som kan brukes til formålet? Hvordan kan teknologien være og hvordan kan kommunene trygt tilby eldre slik teknologi? Vil treningsteknologi kunne være en del av et fremtidig fallforebyggende tilbud?
I prosjektet Falltek (www.falltek.no) samarbeidet Tromsø og Alta kommune med forskningsinstituttet Norut om å teste to typer teknologi som kunne være aktuell i fallforebygging for eldre. IKT-forskere fra Norut var prosjektledere, og har samarbeidet med fysioterapeuter om utvikling og testing av treningsteknologi. Et viktig mål i prosjektet var å finne enkel teknologi som kan understøtte tiltak til fallforebygging samt gi en mulig samfunnsøkonomisk nytteverdi. Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond nord.
To ulike treningsteknologier ble testet, webappen «Falltek» og treningsspillet «GameUp». Webappen Falltek inneholder et utvalg filmer som viser treningsøvelser anbefalt av Helsedirektoratet (4). Den ble utviklet i prosjektet og prøvd ut i Styrkebølgen. Den andre, GameUp (5), er et treningsspill som bruker Kinect-kamera for å detektere bevegelser. Dette ble utviklet i et tidligere EU-prosjekt. GameUp ble testet på et dagsenter i Alta kommune. Målgruppen var i utgangspunktet den samme for begge teknologiene, men i Alta valgte man å prøve det på dagsenter for å få en vurdering av fysioterapeuter. Begge treningsteknologiene kan ansees som eksperimentelle, ettersom de ikke er ferdige produkter.
I denne artikkelen vurderer vi teknologiene fra to vinkler, både fra et fysioterapeutisk ståsted og et teknologisk ståsted. Fra sistnevnte legges det spesielt vekt på brukervennlighet og brukbarhet.
Treningsteknologi
Treningsteknologi er et vidt begrep som omfatter alle typer teknologi som kan brukes i forbindelse med trening. Dette kan være trimsykler, tredemøller, pulsklokker og skrittellere med sensorer som måler ulike parametere knyttet opp mot trening og aktivitet (6). Treningsteknologi kan også være spill og videoer som viser hvilke bevegelser som skal utføres. Det kan også være teknologi hvor man i forskjellig grad bruker motiverende elementer fra spill, såkalt «gamification» (7,8). Kamerabaserte treningsspill kan både vise hvordan øvelser skal utføres og registrere at øvelsene blir utført korrekt.
For enkelte treningsteknologier er målet å registrere at man har trent. Det kan registreres ved at brukeren har logget på, eller brukeren kan selv rapportere hva som er gjort. Teknologien kan også være et rent hjelpemiddel som motiverer til trening uten å registrere noe, som treningsvideoer.
For å komme i gang med å teste ut treningsteknologi, er det en forutsetning at de eldre er interessert. Teknologien må være enkel og motiverende.
Grunnleggende krav til teknologien
Målet med bruk av treningsteknologi i dette prosjektet var at det skulle bidra til fallforebygging hos eldre. Dette stiller krav til innholdet i teknologien. Øvelsene må ha spesielt fokus på trening av muskulatur i underekstremiteter, samt utfordre balansen (3). Helsedirektoratet har anbefalt øvelser for å forebygge fall på tre nivåer; fra de som føler seg litt ustø når de går utendørs, til de som har et omfattende hjelpebehov. Disse finnes på helsenorge.no (4).
Det er viktig med fokus på sikkerhet for denne målgruppen, da mange er i faresonen for fall. Øvelsene må kunne gjennomføres under trygge rammer, hvor det er mulig å ha noe stødig å holde seg i. Øvelsene må tilpasses den enkelte.
Hensikten med treningsteknologi er at den både skal være mer motiverende og gi bedre kvalitet på instruksjonene enn et ark med øvelser. Teknologien må være enkel å bruke, og den må være egnet til formål og målgruppe.
Tilpasning til målgruppen
Brukergrensesnittet, eller måten vi kommuniserer med teknologien på, må ta hensyn til at syn, hørsel og finmotorikk svekkes med alderen (9). Tekst skrevet med tynne fonter eller på mønstret bakgrunn kan være vanskelig for eldre å lese. Instruksjoner bør både være i form av lyd og tekst. Det må ikke være høy bakgrunnsmusikk mens det gis talte instruksjoner. Menyknapper og ikoner må være store og tydelige og lette å betjene, også for noen som skjelver litt. Teknologien må være intuitiv slik at eldre mestrer å administrere den. Det må være ufarlig å gjøre feil; hvis man trykker på gale knapper må det være enkelt å finne tilbake igjen. De eldre har lengre latenstid, og mengden med informasjon og tempo må derfor tilpasses.
Det kan være vanskelig for yngre personer som utvikler teknologien å forstå hvilke utfordringer eldre kan ha. For et vellykket resultat som passer målgruppen (10) er det nødvendig å involvere eldre (11).
Motivasjon
Motivasjon er avgjørende for at den eldre skal komme i gang med tr
Gå til mediet«Styrkebølgen» er et fallforebyggende tiltak som gis til hjemmeboende eldre i Tromsø kommune. Målgruppen er eldre over 65 år som har falt eller er i faresonen for fall. Det gjøres blant annet ei tverrfaglig kartlegging i hjemmet, og det tilbys gruppetrening med fokus på styrke og balanse som er et av de viktigste tiltakene for å forebygge fall (3). Deltakerne får opplæring i et egentreningsprogram som de oppfordres til å gjøre hjemme. Det er dog usikkert i hvilken grad egentreningsprogrammet følges opp, og deltakerne gir uttrykk for at det er utfordrende å fortsette treningen alene etter endt gruppetilbud. Det retter seg derfor noen spørsmål knyttet til denne problemstillingen; finnes det motiverende og enkel teknologi som kan brukes til formålet? Hvordan kan teknologien være og hvordan kan kommunene trygt tilby eldre slik teknologi? Vil treningsteknologi kunne være en del av et fremtidig fallforebyggende tilbud?
I prosjektet Falltek (www.falltek.no) samarbeidet Tromsø og Alta kommune med forskningsinstituttet Norut om å teste to typer teknologi som kunne være aktuell i fallforebygging for eldre. IKT-forskere fra Norut var prosjektledere, og har samarbeidet med fysioterapeuter om utvikling og testing av treningsteknologi. Et viktig mål i prosjektet var å finne enkel teknologi som kan understøtte tiltak til fallforebygging samt gi en mulig samfunnsøkonomisk nytteverdi. Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond nord.
To ulike treningsteknologier ble testet, webappen «Falltek» og treningsspillet «GameUp». Webappen Falltek inneholder et utvalg filmer som viser treningsøvelser anbefalt av Helsedirektoratet (4). Den ble utviklet i prosjektet og prøvd ut i Styrkebølgen. Den andre, GameUp (5), er et treningsspill som bruker Kinect-kamera for å detektere bevegelser. Dette ble utviklet i et tidligere EU-prosjekt. GameUp ble testet på et dagsenter i Alta kommune. Målgruppen var i utgangspunktet den samme for begge teknologiene, men i Alta valgte man å prøve det på dagsenter for å få en vurdering av fysioterapeuter. Begge treningsteknologiene kan ansees som eksperimentelle, ettersom de ikke er ferdige produkter.
I denne artikkelen vurderer vi teknologiene fra to vinkler, både fra et fysioterapeutisk ståsted og et teknologisk ståsted. Fra sistnevnte legges det spesielt vekt på brukervennlighet og brukbarhet.
Treningsteknologi
Treningsteknologi er et vidt begrep som omfatter alle typer teknologi som kan brukes i forbindelse med trening. Dette kan være trimsykler, tredemøller, pulsklokker og skrittellere med sensorer som måler ulike parametere knyttet opp mot trening og aktivitet (6). Treningsteknologi kan også være spill og videoer som viser hvilke bevegelser som skal utføres. Det kan også være teknologi hvor man i forskjellig grad bruker motiverende elementer fra spill, såkalt «gamification» (7,8). Kamerabaserte treningsspill kan både vise hvordan øvelser skal utføres og registrere at øvelsene blir utført korrekt.
For enkelte treningsteknologier er målet å registrere at man har trent. Det kan registreres ved at brukeren har logget på, eller brukeren kan selv rapportere hva som er gjort. Teknologien kan også være et rent hjelpemiddel som motiverer til trening uten å registrere noe, som treningsvideoer.
For å komme i gang med å teste ut treningsteknologi, er det en forutsetning at de eldre er interessert. Teknologien må være enkel og motiverende.
Grunnleggende krav til teknologien
Målet med bruk av treningsteknologi i dette prosjektet var at det skulle bidra til fallforebygging hos eldre. Dette stiller krav til innholdet i teknologien. Øvelsene må ha spesielt fokus på trening av muskulatur i underekstremiteter, samt utfordre balansen (3). Helsedirektoratet har anbefalt øvelser for å forebygge fall på tre nivåer; fra de som føler seg litt ustø når de går utendørs, til de som har et omfattende hjelpebehov. Disse finnes på helsenorge.no (4).
Det er viktig med fokus på sikkerhet for denne målgruppen, da mange er i faresonen for fall. Øvelsene må kunne gjennomføres under trygge rammer, hvor det er mulig å ha noe stødig å holde seg i. Øvelsene må tilpasses den enkelte.
Hensikten med treningsteknologi er at den både skal være mer motiverende og gi bedre kvalitet på instruksjonene enn et ark med øvelser. Teknologien må være enkel å bruke, og den må være egnet til formål og målgruppe.
Tilpasning til målgruppen
Brukergrensesnittet, eller måten vi kommuniserer med teknologien på, må ta hensyn til at syn, hørsel og finmotorikk svekkes med alderen (9). Tekst skrevet med tynne fonter eller på mønstret bakgrunn kan være vanskelig for eldre å lese. Instruksjoner bør både være i form av lyd og tekst. Det må ikke være høy bakgrunnsmusikk mens det gis talte instruksjoner. Menyknapper og ikoner må være store og tydelige og lette å betjene, også for noen som skjelver litt. Teknologien må være intuitiv slik at eldre mestrer å administrere den. Det må være ufarlig å gjøre feil; hvis man trykker på gale knapper må det være enkelt å finne tilbake igjen. De eldre har lengre latenstid, og mengden med informasjon og tempo må derfor tilpasses.
Det kan være vanskelig for yngre personer som utvikler teknologien å forstå hvilke utfordringer eldre kan ha. For et vellykket resultat som passer målgruppen (10) er det nødvendig å involvere eldre (11).
Motivasjon
Motivasjon er avgjørende for at den eldre skal komme i gang med tr
