Og hele arsenalet av virkemidler kommer til å bli tatt i bruk, vær obs - og slik bare de selv kan det og behersker det til fulle. Og selvsagt med store ressurser i ryggen de henter fra offentlig sektor og økonomi.
La oss derfor se på hva vi som norsklærere eller motstandere av dagens sidemålsordning i skolen kan møte - før vi møter det - for å være klare. Samtidig som vi nå ved revisjonen av Kunnskapsløftet får full støtte fra Utdanningsdirektoratet i at "Læreplanene skal legge til rette for en praksis som er solid forankret i pedagogisk, didaktisk, faglig og empirisk forskning." Det vil vel da si at et over hundre år gammelt politisk vedtak inngått ved en hestehandel i Stortinget må vike? Altså den obligatoriske sidemålsstilen. Vi får se.
1 Påstand: Å fjerne sidemålskarakter og eksamen i norsk får hele faget til å - bryte sammen- , siden sidemålet, les nynorsken, er en så sentral del av faget.
Svar: Det stemmer selvsagt ikke for de som - gidder- å sette seg inn i den gjennomgående norskplanen i skolen. Sidemålet i norskplanen for for eksempel det avsluttende eksamensåret vg3 utgjør kun et halvt kompetansemål av rundt 20. Ingenting bryter sammen her.
2 Påstand: Den obligatoriske sidemålsordninga i skolen er faktisk basert på Stortingets jamstillingsvedtak fra 1885.
Svar: Feil dessverre. Dette vedtaket sier tvert imot noe om valgfrihet - om at landsmålet måtte få - full Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet- - og det er også bare et anmodningsvedtak som ikke uten videre var rettslig bindende. Dette året vedtok Stortinget - etter forslag fra Kirkekomiteen - også følgende at det skal staa frit for Embeds- og Bestillingsmænd som enhver Anden i Skrift og i Tale at benytte det Sprog de selv ønsker, Bogsproget eller Landsmaalet til offentlig Brug." I innstillingen står det videre: "Det paalegg
