Fagpressenytt

Leder for bærekraft i Econa og skribent i Magma Foto: Julie Hrn?í?ová Du er fysiker og klima– forsker – og har nå skrevet en hel bok om energi. Hva overrasket deg mest underveis?
– To ting, egentlig. Det første var hvor sterk avhengigheten er mellom energi og alt annet – ikke bare kilowattimer, men selve formen energien kommer i, og størrelsen på den sektoren som er bygget opp rundt det. Det er så mye av samfunnet som hviler på tilgjengeligheten av energi. Det andre var hvor nær verden var på å ta en helt annen retning allerede på slutten av 1800-tallet. Vi hadde sol, vind og vannkraft. Men så kom fossile brensler og vant – fordi de var praktiske og billige. Forrige energirevolusjon var et valg vi tok. Det er den neste også.
– Boka heter Energirevolusjonen. Men i det ofentlige ordskiftet snakker vi helst om «omstilling», som jo er et mye roligere ord. Går det for sakte?
– Omstilling høres ut som noe gradvis og håndterbart. Det er det ikke. Vi trenger å skifte ut blodet i samfunnets årer, og det krever et annet tempo og en annen bevissthet enn vi har i dag. Revolusjon er et helt riktig ord.
– Du skriver at vi ikke har en energikrise, men en uthentingskrise. For mange er vel det motsatte inntrykket: at vi mangler energi. Kan du forklare?
– Det er et forsøk på å starte med et positivt spinn. En annen måte å si det på er at vi har energikilder nok til det vi trenger, men ikke kraft nok til alt vi ønsker. Naturen leverer oss mer enn nok energi til å drive et nesten vilkårlig menneskesamfunn, i form av sol, vind, vann og planter. Slår vi dem sammen, er det overflod. Problemet er ikke at energien ikke finnes.
Problemet er neste steg i kjeden: hvordan henter vi den ut i form av kraft?
Alle fornybare kilder krever at vi bruker naturen – vindmøller, solcellefarmer og oppdemmede vassdrag. Vi har allerede presset naturen hardt. Krisen ligger i om vi klarer å hente ut denne energien på en måte som er i tråd med bærekraftig naturforvaltning. På boklanseringen hadde jeg med Karoline Andaur fra WWF. Hun mente det ble for positivt, at vi faktisk har en energikrise, fordi naturutfordringene er så fundamentale at det rett og slett ikke er mulig å hente ut energi i det omfanget vi ser for oss. Det er to innganger til den samme debatten.
Som fysiker er energitilgjengeligheten mitt utgangspunkt.
– Verden bruker 25 ganger mer energi enn hva menneskekroppen trenger for å overleve. I Norge er tallet 70 ganger. Er det et tegn på sløsing – eller bare på at vi har bygd et avansert samfunn?
– Det som i hvert fall er sløsing, er å bruke energi vi ikke trenger. Kroneksempelet er å ikke skru av lyset når vi går ut av rommet. Det er fullstendig poengløs bruk av energi som vi har brukt veldig mye ressurser på å hente ut fra