Fysioterapeuten
07.12.2018
Teknologiske løsninger er på full fart inn i helsetjenestene, men hvordan og hvilke løsninger skal man velge? Hva skal til for å lykkes med implementering? Og er vi som terapeuter motiverte for å ta løsningene i bruk?
Velferdsteknologi kan bidra i rehabiliteringsprosesser med å gi muligheter, øke intensitet på trening og gjøre trening mer motiverende. Målet er blant annet en mer effektiv ressursbruk for å møte fremtidens utfordringer (1). I Bodø kommunes plandokumenter er økt kompetanse og innovasjon satsningsområder for å styrke kommunen for fremtiden. Bodø kommune har vært tidlig ute med å prøve ut velferdsteknologiske løsninger i helsetjenestene, som for eksempel mobile informasjons- og dokumentasjonsløsninger, medisindispensere, elektronisk lås, mobile trygghetsalarmer og digitale tilsyn. (2).
Ledelsen i Bodø kommunes Helse- og omsorgsavdeling (HO) signaliserte at de ønsket at Rehabiliteringstjenesten tok del i satsingen innen velferdsteknologi.
I Rehabiliteringstjenesten ble det diskutert hvordan man skulle gå fram, og våren 2017 reiste seks terapeuter til Århus hvor vi deltok på CareWare, som er en velferdsteknologisk kongress. Her hentet vi mye inspirasjon, noe som førte til etablering av et velferdsteknologisk team i Rehabiliteringstjenesten. Teamet ble sammensatt av tre ergoterapeuter og to fysioterapeuter fra ulike avdelinger, hvorav en ble utnevnt som leder. En styrke i arbeidet var at to av terapeutene på dette tidspunktet var i gang med videreutdanning i velferdsteknologi. Målet med teamet var å jobbe med implementering av velferdsteknologiske løsninger i Rehabiliteringstjenesten. Opprettelsen av teamet var forankret i hele lederlinjen i HO og i IKT-avdelingen.
For å strukturere arbeidet valgte teamet å arbeide ut fra Modell for kvalitetsforbedring, se figur 1. Modellen består av fem trinn med tilhørende underpunkter, som beskriver prosessen i kvalitetsarbeidet. Det understrekes at modellen er dynamisk og trinnene kan flyte over i hverandre. Det kan være nødvendig å gå tilbake til forrige trinn, eller gjenta prosessene flere ganger frem til målene for arbeidet er oppnådd (3).
Forberede og planlegge
I forberedelses- og planleggingsfasen så vi nærmere på Bodø kommunes mål om at innbyggerne skal kunne bo så lenge som mulig i eget hjem og være selvstendige i eget liv. Teamet undret seg over hvordan Rehabiliteringstjenesten gjennom velferdsteknologiske løsninger kunne bidra til dette målet.
Forberedelsesfasen var godt i gang da teamet ble etablert, og vi arbeidet videre med å klargjøre kunnskapsgrunnlaget gjennom intervju med brukere, spørreundersøkelser, ustrukturerte intervju og kafédialog. Kafédialogen ble arrangert som «Velferdsteknologisk vorspiel», der målet var å få erfaringer og tanker fra terapeutene, samt skape engasjement i hele terapeutgruppen på tvers av avdelingene.
Informasjonen fra kunnskapsinnsamlingen ble deretter systematisert og ga oss signaler om at terapeutene var positive til innføring av ny teknologi. Det var stor variasjon i hvilke områder terapeutene tenkte at teknologi kunne være nyttig, alt fra organisering av arbeidshverdagen til brukerrettede tiltak. For å kunne bo lengst mulig hjemme og være selvstendig, er man blant annet avhengig av god balanse og styrke i beina for å kunne være mobil i og utenfor eget hjem. Teamet valgte derfor i første omgang å prøve ut velferdsteknologiske løsninger som kunne bidra til dette.
På CareWare 2017 og Fy
Gå til medietLedelsen i Bodø kommunes Helse- og omsorgsavdeling (HO) signaliserte at de ønsket at Rehabiliteringstjenesten tok del i satsingen innen velferdsteknologi.
I Rehabiliteringstjenesten ble det diskutert hvordan man skulle gå fram, og våren 2017 reiste seks terapeuter til Århus hvor vi deltok på CareWare, som er en velferdsteknologisk kongress. Her hentet vi mye inspirasjon, noe som førte til etablering av et velferdsteknologisk team i Rehabiliteringstjenesten. Teamet ble sammensatt av tre ergoterapeuter og to fysioterapeuter fra ulike avdelinger, hvorav en ble utnevnt som leder. En styrke i arbeidet var at to av terapeutene på dette tidspunktet var i gang med videreutdanning i velferdsteknologi. Målet med teamet var å jobbe med implementering av velferdsteknologiske løsninger i Rehabiliteringstjenesten. Opprettelsen av teamet var forankret i hele lederlinjen i HO og i IKT-avdelingen.
For å strukturere arbeidet valgte teamet å arbeide ut fra Modell for kvalitetsforbedring, se figur 1. Modellen består av fem trinn med tilhørende underpunkter, som beskriver prosessen i kvalitetsarbeidet. Det understrekes at modellen er dynamisk og trinnene kan flyte over i hverandre. Det kan være nødvendig å gå tilbake til forrige trinn, eller gjenta prosessene flere ganger frem til målene for arbeidet er oppnådd (3).
Forberede og planlegge
I forberedelses- og planleggingsfasen så vi nærmere på Bodø kommunes mål om at innbyggerne skal kunne bo så lenge som mulig i eget hjem og være selvstendige i eget liv. Teamet undret seg over hvordan Rehabiliteringstjenesten gjennom velferdsteknologiske løsninger kunne bidra til dette målet.
Forberedelsesfasen var godt i gang da teamet ble etablert, og vi arbeidet videre med å klargjøre kunnskapsgrunnlaget gjennom intervju med brukere, spørreundersøkelser, ustrukturerte intervju og kafédialog. Kafédialogen ble arrangert som «Velferdsteknologisk vorspiel», der målet var å få erfaringer og tanker fra terapeutene, samt skape engasjement i hele terapeutgruppen på tvers av avdelingene.
Informasjonen fra kunnskapsinnsamlingen ble deretter systematisert og ga oss signaler om at terapeutene var positive til innføring av ny teknologi. Det var stor variasjon i hvilke områder terapeutene tenkte at teknologi kunne være nyttig, alt fra organisering av arbeidshverdagen til brukerrettede tiltak. For å kunne bo lengst mulig hjemme og være selvstendig, er man blant annet avhengig av god balanse og styrke i beina for å kunne være mobil i og utenfor eget hjem. Teamet valgte derfor i første omgang å prøve ut velferdsteknologiske løsninger som kunne bidra til dette.
På CareWare 2017 og Fy
