Fysioterapeuten
02.10.2019
17. juli fylte professor emerita Berit Heir Bunkan 90 år. Norsk psykoterapis Grand Old Lady gikk av med pensjon for 20 år siden, men har verken gitt opp kongresslivet eller håpet om å få skikk på fremtidens psykomotorikere.
«DE, frk. Heir, skal reise til Oslo til frk. Bülow-Hansen og lære en fantastisk terapi.»
Akkurat slik sa han det, psykiateren som Berit Heir Bunkan jobbet sammen med på sykehuset i Namdal på begynnelsen av 50-tallet.
Bunkan fulgte oppfordringen. Hun dro til hovedstaden og fikk seg jobb på Rikshospitalet. Kveldene tilbragte hun på instituttet til Aadel Bülow-Hansen, som sammen med psykiater Trygve Braatøy hadde utarbeidet metoden som senere skulle bli kjent som Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF).
Gikk i lære
- Du kan godt si at jeg gikk i lære hos Bülow-Hansen. Jeg observerte hvordan hun behandlet pasientene, og hun veiledet meg i arbeidet mitt. I begynnelsen het terapien Bülow-Braatøy-behandlingen. Men vi fikk kritikk for navnet, og en av røntgenlegene på Rikshospitalet foreslo psykomotorikk. Jeg har vært med på å løfte frem faget til den videreutdanningen vi har ved OsloMet i dag. Det var en spennende tid. For å utarbeide det teoretiske og praktiske grunnlaget måtte vi først og fremst stole på mine notater, det fantes så å si ingenting i litteraturen, forteller Bunkan.
I 1993 kunne de første studentene ta fatt på videreutdanningen i psykomotorisk fysioterapi ved Høyskolen i Oslo. Den tidligere førsteamanuensisen og seniorforskeren har publisert en mengde artikler og skrevet mer enn 20 lærebøker. Bunkan er utdannet både som psykomotoriker og Body Psychotherapist. Hun er en etterspurt foredragsholder i inn- og utland, og farter rundt fra den ene fagkonferansen til den andre - alderen til tross.
- Det er så kjedelig å være hjemme. Å ikke ha noe å gjøre ville tatt livet av meg, sier hun.
Da den unge Berit Heir skulle velge yrke, var hun helt sikker på hva hun ikke skulle bli.
- Det var uaktuelt å bli
Gå til medietAkkurat slik sa han det, psykiateren som Berit Heir Bunkan jobbet sammen med på sykehuset i Namdal på begynnelsen av 50-tallet.
Bunkan fulgte oppfordringen. Hun dro til hovedstaden og fikk seg jobb på Rikshospitalet. Kveldene tilbragte hun på instituttet til Aadel Bülow-Hansen, som sammen med psykiater Trygve Braatøy hadde utarbeidet metoden som senere skulle bli kjent som Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF).
Gikk i lære
- Du kan godt si at jeg gikk i lære hos Bülow-Hansen. Jeg observerte hvordan hun behandlet pasientene, og hun veiledet meg i arbeidet mitt. I begynnelsen het terapien Bülow-Braatøy-behandlingen. Men vi fikk kritikk for navnet, og en av røntgenlegene på Rikshospitalet foreslo psykomotorikk. Jeg har vært med på å løfte frem faget til den videreutdanningen vi har ved OsloMet i dag. Det var en spennende tid. For å utarbeide det teoretiske og praktiske grunnlaget måtte vi først og fremst stole på mine notater, det fantes så å si ingenting i litteraturen, forteller Bunkan.
I 1993 kunne de første studentene ta fatt på videreutdanningen i psykomotorisk fysioterapi ved Høyskolen i Oslo. Den tidligere førsteamanuensisen og seniorforskeren har publisert en mengde artikler og skrevet mer enn 20 lærebøker. Bunkan er utdannet både som psykomotoriker og Body Psychotherapist. Hun er en etterspurt foredragsholder i inn- og utland, og farter rundt fra den ene fagkonferansen til den andre - alderen til tross.
- Det er så kjedelig å være hjemme. Å ikke ha noe å gjøre ville tatt livet av meg, sier hun.
Da den unge Berit Heir skulle velge yrke, var hun helt sikker på hva hun ikke skulle bli.
- Det var uaktuelt å bli
