Fjell og Vidde
14.09.2018
Skogen kryp oppover fjellet. Gjengroinga forsterker klimaendringane og truger viktig artsmangfald, varslar forskarar.
I fjellsidene som omkransar det store Jølstravatnet i Jølster kommune, ligg støylshusa spredt. Men det byrjar å bli lenge sidan budeiene gjekk ned dei bratte bakkane med tunge mjølkespann. Gardsdrifta har endra seg i takt med samfunnet. Det same har landskapet.
- Då eg var gutunge og vi skulle på støylen for å hente kyrne, gjekk eg opp i bakkane her ute. Og då kunne du sjå heile fjellet opp, fortel Alf Støfring.
Han peikar oppover mot furutrea ovanfor Støfringstøylen eit lite stykke vest for Jølstravatnet. Dei har rukke å vekse seg store sidan den gongen Alf stod her og lokka på dyra, for over 60 år sidan.
- Vi ser det i himmelsynet heimefrå at skogen kryp opp og etablerer seg, også der det er skikkeleg vêrhardt. Skogen kler fjellet.
Snur du deg og ser nedover mot bygda, møter du også ein vegg av tre. Ein stad mellom greinene får du kanskje auge på husa nede i dalbotnen, men akkurat i dag er den fuktige tåka med på å sperre for utsikta.
- Naturen har jo alltid vore i endring, men det er noko med at ein mister utsikta, at vi ikkje lenger kan stå på støylen og sjå ned på bygda.
Dei to siste somrane har forskarar ved Naturhistorisk museum vore på kartleggingsturar i fjellet og oppdaga at den høgaste skoggrensa ligg heile 131 meter høgare enn for hundre år sidan. I tillegg gror gamle beitemarker igjen.
YNSKJER FLEIRE AKTIVE SETRE
Ei av årsakene til utviklinga er ein kraftig reduksjon i talet på aktive setre. Ved inngangen til 1900-talet var det 100 000 setre i bruk, i 2016 var talet 900. Endringar i landbrukspolitikk, teknologisk utvikling og større gardsbruk med høgare produksjonskrav, har gjort at utmarka vert brukt mindre. Ei naturleg utvikli
Gå til mediet- Då eg var gutunge og vi skulle på støylen for å hente kyrne, gjekk eg opp i bakkane her ute. Og då kunne du sjå heile fjellet opp, fortel Alf Støfring.
Han peikar oppover mot furutrea ovanfor Støfringstøylen eit lite stykke vest for Jølstravatnet. Dei har rukke å vekse seg store sidan den gongen Alf stod her og lokka på dyra, for over 60 år sidan.
- Vi ser det i himmelsynet heimefrå at skogen kryp opp og etablerer seg, også der det er skikkeleg vêrhardt. Skogen kler fjellet.
Snur du deg og ser nedover mot bygda, møter du også ein vegg av tre. Ein stad mellom greinene får du kanskje auge på husa nede i dalbotnen, men akkurat i dag er den fuktige tåka med på å sperre for utsikta.
- Naturen har jo alltid vore i endring, men det er noko med at ein mister utsikta, at vi ikkje lenger kan stå på støylen og sjå ned på bygda.
Dei to siste somrane har forskarar ved Naturhistorisk museum vore på kartleggingsturar i fjellet og oppdaga at den høgaste skoggrensa ligg heile 131 meter høgare enn for hundre år sidan. I tillegg gror gamle beitemarker igjen.
YNSKJER FLEIRE AKTIVE SETRE
Ei av årsakene til utviklinga er ein kraftig reduksjon i talet på aktive setre. Ved inngangen til 1900-talet var det 100 000 setre i bruk, i 2016 var talet 900. Endringar i landbrukspolitikk, teknologisk utvikling og større gardsbruk med høgare produksjonskrav, har gjort at utmarka vert brukt mindre. Ei naturleg utvikli