Fysioterapeuten
10.03.2017
Antall artrosepasienter vil øke kraftig i årene som kommer. Hvordan sikrer vi at disse pasientene får god behandling? Ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og Forskningsavdelingen, Ortopedisk klinikk ved Oslo Universitetssykehus (OUS), har vi startet flere prosjekter som skal effektivisere og kvalitetssikre behandlingen, øke den tverrfaglige samhandlingen og
...hjelpe pasientene til å få et bedre liv med artrose. Omtrent halvparten av oss vil utvikle artrose i løpet av livet. Forekomsten er økende fordi vi lever lengre og har høyere kroppsvekt, men også tidligere skader, som meniskskade eller korsbåndsruptur, øker sjansen for å utvikle artrose. Økt forekomst vil medføre større pågang hos fastleger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten og til ortopediske poliklinikker i spesialisthelsetjenesten. Dette vil sette store krav til helsevesenet i tiden som kommer. Samarbeid og samhandling er nøkkelord.
Gjeldende anbefalinger for artrosebehandling
Det finnes flere internasjonale retningslinjer for behandling ved artrose (1-4), og det er nylig laget en oppsummering på norsk av de mest anerkjente behandlingsanbefalingene1. I retningslinjene anbefales det at alle personer med artrose bør få tilbud om informasjon (om sykdommen, behandlingsalternativer og hvordan man kan mestre en hverdag med artrose: artroseskole), veiledet trening og vektreduksjon ved overvekt. For
http://diakonhjemmetsykehus.no/#! /diakon/forside/ Helsepersonell/nasjonal-kompetansetjeneste-forrevmatologisk-rehabilitering/klinisk-verktøyer/ faglige-anbefalinger/Anbefalinger/_48176047
mange vil dette være tilstrekkelig, men noen kan også ha behov for mer spesifikk fysioterapi, hjelpemidler, smertestillende- eller betennelsesdempende medikamenter. Et fåtall utvikler en alvorlig grad av artrose og kan ha behov for kirurgisk behandling. Dette er illustreret i behandlingspyramiden (Figur 1).
Langt mellom liv og lære
Ifølge politiske føringer (jf. Samhandlingsreformen) skal artrosepasienter hovedsakelig få behandling i kommunehelsetjenesten. I praksis er det imidlertid mange personer med hofte- eller kneartrose som henvises direkte til ortoped i spesialisthelsetjenesten for vurdering, uten at de har forsøkt annen anbefalt behandling først. I dag opplever en del av disse at de får avslag på konsultasjon hos ortoped med begrunnelse om at ikke-kirurgiske tiltak bør være forsøkt først, og de sendes da tilbake til kommunehelsetjenesten. Dette kan skape unødvendige «forsinkelser» i behandlingsprosessen for pasientene, noe som kan medføre at pasientene blir inaktive og får økte symptomer. Det medfører også lang ventetid for time og unødig tidsbruk for ortopedene på poliklinikkene. Videre er dette uheldig fordi pasientene får forskjellige, og til dels motstridende, råd. Det blir heller ingen sammenhengende og helhetlige forløp på tvers av profesjoner og helsetjenestenivåer.
Hos NKRR har vi gjennomført tre norske og to internasjonale studier som viser at behandlingen som gis til personer med artrose bare delvis følger de internasjonale behandlingsanbefalingene (5-9)
Gå til medietGjeldende anbefalinger for artrosebehandling
Det finnes flere internasjonale retningslinjer for behandling ved artrose (1-4), og det er nylig laget en oppsummering på norsk av de mest anerkjente behandlingsanbefalingene1. I retningslinjene anbefales det at alle personer med artrose bør få tilbud om informasjon (om sykdommen, behandlingsalternativer og hvordan man kan mestre en hverdag med artrose: artroseskole), veiledet trening og vektreduksjon ved overvekt. For
http://diakonhjemmetsykehus.no/#! /diakon/forside/ Helsepersonell/nasjonal-kompetansetjeneste-forrevmatologisk-rehabilitering/klinisk-verktøyer/ faglige-anbefalinger/Anbefalinger/_48176047
mange vil dette være tilstrekkelig, men noen kan også ha behov for mer spesifikk fysioterapi, hjelpemidler, smertestillende- eller betennelsesdempende medikamenter. Et fåtall utvikler en alvorlig grad av artrose og kan ha behov for kirurgisk behandling. Dette er illustreret i behandlingspyramiden (Figur 1).
Langt mellom liv og lære
Ifølge politiske føringer (jf. Samhandlingsreformen) skal artrosepasienter hovedsakelig få behandling i kommunehelsetjenesten. I praksis er det imidlertid mange personer med hofte- eller kneartrose som henvises direkte til ortoped i spesialisthelsetjenesten for vurdering, uten at de har forsøkt annen anbefalt behandling først. I dag opplever en del av disse at de får avslag på konsultasjon hos ortoped med begrunnelse om at ikke-kirurgiske tiltak bør være forsøkt først, og de sendes da tilbake til kommunehelsetjenesten. Dette kan skape unødvendige «forsinkelser» i behandlingsprosessen for pasientene, noe som kan medføre at pasientene blir inaktive og får økte symptomer. Det medfører også lang ventetid for time og unødig tidsbruk for ortopedene på poliklinikkene. Videre er dette uheldig fordi pasientene får forskjellige, og til dels motstridende, råd. Det blir heller ingen sammenhengende og helhetlige forløp på tvers av profesjoner og helsetjenestenivåer.
Hos NKRR har vi gjennomført tre norske og to internasjonale studier som viser at behandlingen som gis til personer med artrose bare delvis følger de internasjonale behandlingsanbefalingene (5-9)
